01 juli, 2007

Sommer og skolefri


Så var det endelig sommerferie for alle sammen.

Eg har ikkje ferie før i august, men eg er no heime likevel. Trond skulle egentlig ha pappaperm no, men siden han er sjukmeldt i påvente av operasjon så blir den utsatt på ubestemt tid. Men ungane har begynt på ferie no og det er deilig. Ingen vekkerklokker på ei lang stund.
Det med å sleppe å ha på vekkerklokka, det er nesten det beste med heile ferien.
Men ingen ferie uten husprosjekt. No har vi fått opp den lenge etterlengta muren vår.
Svigers kom sist helg så då fekk vi god hjelp til å sette den opp. Uten dei hadde det nok ikkje blitt ferdig før på lenge. Trond klarer ikkje så masse og eg må passe på at ungane ikkje roter seg borti arbeidet. Men no er vi ferdig og det blei VELDIG bra!

Slik såg det ut på mandag

Og sånn såg det ut på lørdag.


Så langt i sommer har eg fått gjort litt forskjellig.
10. juni var eg med på bryllupskonsert i Stavang. Der deltok eg sammen med Lisbeth, Kolbjørn og Otto. Vi framførte sanger og musikk som kan brukast i bryllup. Veldig kjekt og vi fekk gode tilbakemeldinger og faktisk en forespørsel om å holde den samme konserten i Naustdal. Slike prosjekt er alltid kjekke å være med på. I allefall når eg får bestemme det eg vil synge sjølv.

Helga etter var eg på Kinn. Då var det Kinnaspel og eg reiste ut heilt aleine. Grunnen var at eg skulle synge på kveldsbønna i kirka etter siste forestilling på søndagen. Det er nåkke spesielt med Kinnaspelet. Som tidlegare aktør må eg sei at det kribla litt når eg stige i land på den fantastiske øya. Så dersom vi får det til neste år så kan eg tenke meg å ta med Adrian og Marthea og være med i spelet igjen. I år var det ny regi. Mykje var forandra, men det var likevel veldig flott.Her er bilde av Sunniva som ber folket sitt om å rømme fra den grusomme vikingkongen Ramn.


Det har hittil vore ein flott sommer når ein ser på vêret. Siden pinse har vi vel berre hatt en eller to dager med regn. Det er kjempegodt. Det har faktisk vore så lite nedbør at graset er blitt brunt rundt omkring. Vi vatner og vatner.

På torsdag får vi ny butikk som nabo. Den gamle Safaributikken gjennomgår no en etterlengta ekstrem forvandling og blir på torsdag åpna igjen men då som Bunnpris. Vi gleder oss veldig. Det blir godt å sleppe å reise til by'n for å handle. Fra torsdag av er det berre å gå over plenen og ut gjennom den nye grinda og så er vi der. Så får vi berre håpe at fleire her i området tenker som oss og legger sine daglige innkjøp til den nye nærbutikken slik at vi får ha den lenge.

I går holdt det på å bli krise her i Røverhuset. Marthea mista ei tann. Det i seg sjølv var ingen krise, men når Adrian skulle skylle vekk litt blod på tanna så smatt den ned i sluken på vasken og dermed var krisa et faktum. Uten tann så kunne jo ikkje tannfeen vite at tanna var mista...
Adrian, som er dreven i tannfellinga, ante råd. Han skreiv et brev til tannfeen og forklarte ka som hadde skjedd, og i løpet av natta har tannfeen vore nede i sluken i vasken og henta tanna og lagt penger under hodeputa til Marthea. Så dermed var krisa avverga. Sjølv om eg syns den egentlige krisa kom i dagmorres når dei to eldste yre av spenning kom ropande inn på soverommet kl 07.00 (!!!!!) i dagmorres for å fortelle at tannfeen likevel hadde vore der. Dei klarte selvfølgelig å vekke opp dei to minste og DÅ vart det krise, for eg har ferie og VIL IKKJE stå opp klokka 07.00!!!
Jaja, men sånn er det vel å være småbarnsmor. (Eg burde vel kanskje ikkje klage, for eg klarte å overtale trond til å stå opp slik at eg fekk sove til klokka 10.30)

No er det egentlig lenge siden eg har vist bilder av røverungane, så derfor så kjem det et lite ras no.


Her er Marthea i full sving med samlingsstund for sine to småbrødre. Om eg ikkje får tid til å synge med dei så tar ho det igjen i dobbelt monn. Og det beste av alt er at dei storkoser seg.

Torje på sin første sommerfest i barnehagen. Han er blitt en skikkelig barnehagegutt.

Marthea er snart skulejente, så ho var her på sin siste sommerfest i barnehagen.
Ho er blitt ei stor og flott jente.

Bendik. Klumpen vår. Her ser det ut som han er blitt skikkelig god og mett.
Smilande og blid er han i allefall.

Adrian. Verdens beste storebror!
Han fann plutselig ut at en krypetunnel kan brukast til andre ting enn å krype i.

Så då gjennstår det berre å sei god sommer til alle dåkke trufaste blogglesere.
(og ikkje gløm å legge igjen en liten hilsen til meg)