30 desember, 2007

Snart er 2007 historie...


Ja då var nok eit år snart over. Rart i grunn. Syns liksom at det ikkje er så lenge siden det var nyttår. Når eg fekk barn var det ein som sa til meg at NO kjem du til å merke kor fort tida går. Han fekk jammen meg rett. Tida fyke avgårde og det som en trudde skjedde i fjor var det plutselig fleire år siden. Men egentlig så tar eg det som eit godt tegn. Tenk så fælt om tida nesten stod i stampe. Om dagane snegla seg framover og eit år var nesten som ei heil evighet. Det hadde vore verre. Mykje verre. Når dagane fyker så er det jo eit tegn på at en har innhold i dagane sine og at en har nåke å gjere på. Så derfor syns eg det er greit at tida fyke.

Det blei ikkje blogging på meg dei to siste dagane før jula. Eg var jo på den årlige konserten, som forøvrig gjekk heilt strålande. To stappfulle kirker og en utrulig god stemning. Det var som balsam for ei stressa sjel. Håper bare Kristin vil ta den neste år også. For det at det gjekk så bra og at sangerne var så trygge er KUN hennes fortjeneste. Ho er bare best!

På julafta hadde vi det også heilt supert. Vi var på frokost hos mamma og pappa og så gjekk vi heim og bare kosa oss og slappa av. Det var egentlig litt nytt for oss, fordi vi har pleid å bruke julafta til å kjøre rundt pakker. Det gjorde vi unna dagen før og det skal heretter bli en tradisjon. Så i år fekk vi sett både "Tre nøtter til Askepott" og "Reisen til julestjerna" og "Disney's Jul". Det var stille og rolig og alt gjekk som på skinner. Heilt fantastisk.
Men når Sølvguttane begynte å synge klokka fem, braut kaoset ut. Då skulle middagen bli ferdig, ungane skulle kleast på, bordet dekkes og vi voksne fjelgast. Når då tre unger bare går rundt og tripper og syns tida går ALT for seint, så blir det litt kaos, men det er vel sånn det skal være på ei julaft i en stor småbarnsfamilie. Eg tenker at om nåken år så savner vi det.
Julekvelden var også fin. Ungane fekk det dei ønska seg mest, Mobil, Sminkedukke og Sabeltannskute. Ellers så fekk dei masse fine klær og det var også stor stas. Vi var spent på koss Bendik kom til å takle alle pakkane og alt styret, men det gjekk kjempefint. Han syns egentlig at det var kjekkast å sitte under treet oppå pakkane, men han kosa seg med dei pakkane han åpna og var i storform heilt til alt var pakka opp. I år var det ikkje så voldsomt masse pakker heller. Det syns eg var godt. Vi brukte vel ca to timer på å få unna alt og når det var over var alle godt fornøgde.
Litt seinere kom onkel Arne, tante Marit, Tine, Jeanett og Beatemor på besøk. Det var veldig koselig. Vi har jo alltid hatt det sånn at vi har gått til bestemor når vi har vore ferdig, men i år kom alle til oss. Lettere det enn at vi skal flytte på fire trøtte små.
Eg og Trond fekk også masse flott. Det beste eg fekk var nok gaven fra Trond. En iPod Touch. Eg som aldri har hatt en iPod i hendene fekk den siste og beste av dei alle. Heilt supert.
Trond fekk ny telefon av meg. Ellers så fekk vi fine gaver av ungane og vi fekk penger både av mine og Trond sine foreldre. Dei skal nok få bein å gå på når det blir salg...

Så alt i alt har det vore ei fin juletid. Vi har fått slappa av og kosa oss akkurat slik vi hadde ønska. Huset var ikkje strigla og vaska i kvar en krok, alle dei sju sortane var ikkje baka, utenfor huset såg det ikkje ut, men det blei jul allikevel!

Så no står eit nytt år for døra. Og eg er vel ikkje så ulik andre når eg seier at i år skal alt bli så mykje bedre. Eg har tru på det og i år ser eg at det faktisk er mulig å oppnå det også. Med mindre jobbing på meg og meir tid til å planlegge og få unna det som må gjøres. Så lenge eg har trua er det i allefall håp.

Så då gjennstår det bare å ønske alle sammen et godt nytt år. Håper det blir eit år med masse godt innhold og gode minner til framtida.

Hadet på badet.

22 desember, 2007

snart er det jul...


No nærmer det seg virkelig. I morra er det dagen før dagen og eg er ikkje klar til jul. Eg har fremdeles et par gaver igjen, og eg må skrive julekort til familie og venner. Eg har gjort unna dei som skulle sendes, men resten må eg få gjort unna i kveld. Så skal eg lage delfiakake. Det har eg hatt planer om kvart år, men eg har enno ikkje fått gjort det, så i år SKAL eg gjere det.
Dagen i morra blir nok litt hektisk, men eg reknar med at det skal gå bra likevel. Hvis eg skynder meg langsomt blir det bra.

I dag har eg hatt "besøk" av en tidligere klassekamerat fra barneskolen. Han er nesten heilt ferdig utdanna naprapat. Han forbarma seg over meg og var her og behandla meg. Eg er så stiv og støl i hoftene, og han brukte en time på å få på plass litt forskjellig. Trening vil nok gjør susen, men akkurat no blir det ikkje. Eg er støl og øm. Blå og gul. Det ser ut som eg har gått på ræv ned ei trapp. Vondt skal vondt fordrive så det blir nok bra igjen.

I kveld har vi pynta juletreet. Det blei kjempefint. Fekk tak i edelgran og då blir det alltid fint.
Men det å pynte et juletre med fire barn er ikkje alltid like kjekt. Torje var veldig ivrig. Han pynta og pynta. Marthea blei med ei lita stund og Adrian satt og såg på. Bendik gjekk etter Torje og plukka av pynten igjen. Då kan du nok tenke deg sjølv ka som skjer... Ja. Heilt rett. HYYYYLING og skriking. Så det blei som sist. Det blei ikkje så koselig som eg hadde forventa, men sånn er det. Treet blei no fint.

I går hadde vi generalprøve på julekonserten. Den gjekk fint og no er alt klart til den store dagen. To konserter og vi satser på fulle hus i år også. Absolutt verdt å få med seg...

Kveldens dikt er det samme som eg hadde 22.desember i fjor. Eg liker det godt og derfor tar eg det med i kveld.

De hyrder stirrer i natten ut
og lenges til dagens komme.
De beder en bønn til den høyeste Gud,
at natten må være omme.
De tider, de skrider så langsomt hen
for alle ventende fromme.


Men lyset strålte og englene sang
så deilig et «Ære være».
Og hyrdene styrte til krybben sin gang
og ville sitt offer bære.
Hver juleaften jeg ønsker til Gud
jeg måtte iblant dem være.

Hver juleaften når klokker mon gå,
og lyden den bær over heie,
da kaller vår Herre ad sine små
på deres sorgfulle veie;
den julegave han verden har sendt,
den vil han at alle skal eie.

Hver juleaften jeg tenner mitt lys,
da samles vi, gamle og unge.
Så hjelpes vi ad Guds ære og pris
med hjertens glede å sjunge.
Det er den kjæreste stund jeg vet
blant årets triste og tunge.

Så kommer du inn og bøyer deg ned
inn under de lave døre.
Der blir det så stor en glede og fred,
visst kan du det ennå gjøre!
Så svøpes du inn i krybberum,
i hjerter som vil deg høre.

Å, vær da velkommen, Jesus kjær!
Om deg så vil vi nå kvede.
Velkommen, Guds trøst, å, vær oss nær!
Velkommen, vår juleglede!
Velkommen med din velsignede fred
for gammel og ung her nede!

Ha en fin kveld videre og ikkje stress. Det blir jul uansett...

20 desember, 2007

Det nærmer seg...


Tenk at det bare er fire dager igjen til jul... Fire dager! Eg som tror eg har så god tid!!! Det har eg jo egentlig. Har et par gaver igjen og så må vi handle inn til jul (så vi ikkje svelte ihjel). Huset er no som det er. Har vaska og rydda og så har eg fire som har grisa og rota. Sånn går det. En evig sirkel. Nesten som ei evighetsmaskin. Men eg tenker det blir jul alikevel.
Fekk meg eit flott juletre på tirsdag. Og takk til onkel som henta det for meg. I år fekk eg meg edelgran. Ikkje sånn som i fjor då eg hadde funne drømmetreet og så glømte eg å hente det. Har heldigvis ikkje ammetåke lenger. Og no e den andre tåka mi i ferd med å lette, så då blir det bra.
Nei, treet mitt (vårt) står utenfor døra og venter på å komme inn. Såg på frokost-tv i dag at når en tar inn treet så tar det med seg millioner av små dyr. Veldig nødvendig informasjon, ikkje sant? Det er enkelte ting som en absolutt ikkje trenge å vite. Kor masse dyr som flytter inn i stua mi med juletreet er en av dei tinga.

Eg er så happy i dag. Eg har klart å få tak i en reddende engel som kanskje kan fikse litt på mitt fastlåste bekken igjen. En tidligere klassekamerat som er heime på juleferie og ferdig utdanna naprapat. Skal ringe han i morra og avtale tid. Håper han kan hjelpe meg sånn at eg sleppe å gå rundt som ei haltande ku i jula. Uansett så blir det bra å få knekke opp litt...

I dag har eg handla julegaver. Det er deilig å være ferdig med det. Eller eg er jo egentlig ikkje ferdig. Har han bror igjen og det er sånn det pleier å være. Fatter ikkje korfor det skal være så vanskelig. Men en fugl har hviska meg i øret, så i morra er den i boks.
Julegavehandelen i dag tok eg sammen med Jeanett. Henta ho på flyplassen i formiddag og så tok vi "handlegata" for oss. Etterpå var vi på Hjørnevikhagen og spiste lunch.

I morra skal eg til Førde. Må drive litt handelslekasje. Og eg har absolutt ikkje dårlig samvittighet for det. Når det ikkje er mulig å få klær her i denne byen som passer, så har en egentlig ikkje valg. Så i morra blir det Kapp Ahl på meg, og dressmann på Trond. Guttane må ha seg nye finskjorter og så ville Adrian at dei skulle ha tversover. Så det får vi sjå om ikkje vi kan fikse. Guttane skal være likt kledde på julafta. Hvis eg finne like skjorter til dei, då.

No er skuleferien begynt. Så i morra skal vi stå opp og se på Julemorgen. Det er så kjekt. Sitte i pysjen i sofa'n og bare slappe av. Eg har foresten ikkje pysj...

Diktet i dag er en sang. En sang som eg plutselig har oppdaga. Den er så rett for meg no og derfor vil eg dele den med deg.


FIX YOU

When you try your best, but you don't succeed
When you get what you want but not what you need
When you feel so tired but you can't sleep
Stuck in reverse?

And the tears come streaming down your face
When you lose something you can't replace
When you love someone but it goes to waste
Could it be worst?

Lights will guide you home,
And ignite your bones,
And I will try to fix you,

High up above or down below
When you're too in love to let it go
But if you never try you'll never know
Just what you're worth


Lights will guide you home
And ignite your bones
And I will try to fix you

Tears stream down your face
When you lose something you cannot replace
Tears stream down on your face
And I

Tears stream down your face
I promise you I will learn from my mistakes
Tears stream down on your face
And I

Lights will guide you home
And ignite your bones
And I will try to fix you


Natta

18 desember, 2007

Kvardagsengler og stjerneskudd.


I siste liten igjen... Som det meste no før jul.
Sjølv om eg trur eg har full kontroll så skjønner eg meir og meir at det er en sannhet med modifikasjoner. Er begynt å pakke inn julegaver no i kveld, men det er nok ei stund igjen til eg er i mål... Det gikk plutselig opp for meg at eit par av gavene faktisk MÅ handles i morra!!!! Men no som eg har massevis av tid så får eg nok tid til det også. Det går nok bra, skal du se...

I dag har eg opplevd nåke som for meg blei litt spesielt. Mulig det er fordi eg er inne i en ganske "alternativ" mood for tida, men etter at eg oppdaga det med å ta det med ro, så oppdaga eg et par ting i dag som fekk meg til å tru på det endå meir. På vei heim etter levering av ungane i dag såg eg eit fantastisk stjerneskudd på himmelen. Det varte lenge og var heilt fantastisk! Hadde eg sett det dersom eg hadde stressa og vore opptatt med å komme meg fortast mulig avgårde på jobb??? Neppe.
Når eg skulle hente Bendik i dag såg eg at ei due mista ei fjør. En filleting og heilt uvesentlig, men heller ikkje det hadde eg sett om eg hadde stressa. Det er to heilt uvesentlige ting, men dei gjorde meg så glad og endå meir sikker på at eg har tatt dei riktige valgene.
Ka slags valg skal eg røpe seinere. Må informere et par personer før eg kan gå ut i offentligheten med det.

I dag har eg og bestemor fått rydda masse her i huset. Bestemor er en av mine kvardagsengler.Det er sånne engler som lever sammen med oss og som gjør en ekstra innsats for deg når du trenger det. Eg er heldig å ha et par sånne. Det er veldig godt å ha. Har du en kvardagsengel???

Hverdagsengler.

Noen blir en engel når de dør.
Noen lager engler når det snør.
Noen engler vandrer omkring
der hvor vi er
og gjør gode ting.
Hverdagsengler kalles de.
De gir deg støtte og glede
og har alltid tid.
De er i din nærhet,
de løfter deg opp.
De står ved din side
om du er på bunn eller topp.
Ta godt vare på engelen din
så den får en grunn
til å kalle deg sin...


Uten å skryte... dette diktet lagde eg i kveld og heilt ærlig så syns eg det blei fint. Eg har en liten po(t)et i meg som kjem fram innimellom...

No skal eg fortsette med pakkane ei lita stund. Ha det bra.

17 desember, 2007

Ta det med ro...


Då var eg tilbake. Eg har skuffa meg sjølv med blogginga i år. Var så innmari flink i fjor og hadde store planer om å fortsette slik i år også, men eg ser at det ikkje lar seg gjere. Eg kan ikkje skylde på dårlig tid, for er det nåke eg har nok av for tida så er det det. Men det går rett og slett i glømmeboka enkelte dager. I går var en sånn dag. Vi var i bursdag og så baka vi og pynta pepperkakehus. Vi kosa oss skikkelig og det er så godt. Eg har endelig innsett at for at ting skal bli koselig så må eg senke mine forventninger og prøve å huske tilbake til dengang eg var liten og tenke på ka eg syns va gøy. Det er klart at om eg innbiller meg at å stå i fleire timer å lage kakemenn er gøy, så blir eg skuffa når ungane er lei etter en halv... Så i år har eg senka forventningane og det har gjort underverk. Man lærer så lenge man lever ;)

I dag har eg vore til byen med bestemor på den årlige "nisseturen". Det er en bytur som vi har kvart år. Då går vi på shopping og avslutter med lunch på cafè. Dette har vi gjort så lenge eg kan huske og det er veldig kjekt. En god tradisjon.
Planen var at eg skulle finne meg nåke nytt til jul, men her i byen fins det ikkje klær til meg, så det får eg gjør et nytt forsøk på når vi reiser til Førde på fredag.

Denne veka har Trond kveldsskift. Dei vekene pleier eg alltid grue meg sånn til, men denne veka skal vi bare kose oss og gjør kjekke ting sammen, eg og ungane. I dag har vi baka pepperkaker. Dei vart veldig gode og veldig fine.

No er eg snart i havn med julegavene også. Har nåken igjen, men fleirtallet er eg ferdig med. Det er bra! Sjølv om eg lovde meg sjølv i fjor at i år skulle eg være ferdig med alle julegavene til desember begynte. Merkelig nok har eg hatt det som mål i fleire år, og eg klarer det aldri. Kanskje på tide å jenke litt må målene...

Eg har det supert for tida, og håper at du som leser også har det bra. Ikkje stress no den siste tida. Det blir jul uansett. Og dersom en går rolig og tar det med ro får en utretta akkurat det en trenger til jul. Og det aller viktigste er vel kanskje det som dagens dikt handler om...

Huskeliste

Husk på å leve mens du har livet.
Husk på å legge bort harmen og kivet.

Husk å juble en gang i blant.
Husk på å holde på det som er sant.

Husk på å takke for helse og hell -
For ingenting kommer jo helt av seg selv...


Husk det folkens.
Fortsatt god førjulstid!

15 desember, 2007

I siste liten

No var det nære på at klokka blei over midnatt og det blei for seint å få blogg for den 15. desember. Men eg rakk det!

I dag har vi hatt en fantastisk dag. I allefall har eg det. Trond har vore aleine med ungane i halve dag og det har visst vore litt texas... Eg har vore på øving til julekonserten og det har vore så deilig. Eg kjenner at dette kjem til å bli en utrulig flott konsert. Faktisk den beste på fleire år.

Vi skulle jo egentlig vore på julebord i dag, vi. Men det blei det ingenting av siden Trond ikkje har vore på jobb no dei to siste dagane. Det var ikkje nåke miss egentlig, for vi har kosa oss veldig her heime. Nina og ungane har vore her og vi ha baka Lussekatter, kransekakestenger og brente mandler. Vi har virkelig kosa oss og så laga vi taco til kvelds heile gjengen. Veldig kjekt både for store og små.

Ellers så har dagen gått sin vante gang. Det nermer seg jul og ungane er veldig spent på det som skal skje. Eg er spent på koss Bendik kjem til å reagere når vi får juletreet inn. Han skal jo fikle på alt og treet blir vel ikkje nåke unntak...

No er eg trøtt og sliten og vil egentlig bare finne køya mi...

14 desember, 2007

Nei, eg har ikkje glømt det...


Jada. Eg veit ka du tenkte.At eg har droppa heile juleblogginga. Men den gang ei. Det er berre det at døgnet har for få timar. Dei to siste dagane har eg via all mi tid til kulturskulen og til mine barn. Onsdag var den store klassefestdagen. Adrian først på formiddagen og så Marthea på kvelden. Innimellom var det generalprøve med dei yngste på kulturskulen, og tiloslutt var det øving med Korzett.
Torsdagen var det Luciafrokost i barnehagen og full fart med forberedelser til Juleforestillinga til Kulturskulen. Det blei en suksess. Mulig eg er litt inhabil, men uansett så er vi veldig fornøgde med det ungane fekk til på scena. Sjølv om det er vi voksne som har organisert og planlagt, så er det ungane som står for det ferdige produktet og det er dei som skal ha æra for det. Bilder og omtale kan en sjå på firdaposten si nettavis.

Så no kan julefreden senke seg. I allefall sånn halvveis.Den store julekonserten gjennstår, men den går sin gang uten mas og kjas. Har faktisk vore på øving der i dag og det låter kjempebra. Nydelig klang og en veldig presisjon. Eg har trua på at dette blir ein kvalitetskonsert. Kjekt at Korzett også skal få framføre ein sang heilt aleine.

Dei siste dagane har vore innholdsrike. Både på godt og vondt. Ei trist hending var at onsdag kveld tok det full fyr i julekrybba i kirkeparken og alt brann ned/opp. Fryktelig trist. Ein har blitt så vant til at denne krybba står og "skin" i heile desember og på ein eller anna måte skaper den en ro. Fryktelig trist då at alt er borte og ødelagt. Håper berre at nokon orker å ta fatt på arbeidet med å lage ei ny slik at denne tradisjonen kan få fortsette. No heng det berre ei einsleg stjerne igjen i ein tretopp i kirkeparken. Den dinglar fram og tilbake som om den leitar etter stallen... Staaaaakar... Godt var det at dette skjedde om kvelden slik at det blei oppdaga fort. Det kunne jo godt skikkelig gale dersom det hadde skjedd midt på natta. Det er bra tørt ute, trea i kirkeparken er ganske rotne og stallen stod forholdsvis nær kirka... Men det skjedde ikkje og takk for det.

Dagens dikt:

Det blømer en rose.

Det blømer ei rose i vinternatt,
eit under i dødens velde.
Så edel ei rose - i klungerkratt,
her står vi ved Livsens kjelde.


Det blømer ei rose i frosen jord
der kulde og natt får råde.
Ho løynt er for den som er stolt og stor,
men barnet får sjå - av nåde.


Det blømer ei rose så bjart og klår,
alt farga av kross og kvide.
Ho fargen sin ber av dei slag og sår
som Herren ein gong må lide.


Det blømer ei rose i vinternatt,
der finn vi Guds kjærleiks gåte,
ei angande rose, ein himmelskatt,
Guds under - hans fred og nåde.

11 desember, 2007

Barnas super(teite) jul...


Nattbloggeren... Det er visst meg. Så trøtt i trynet at eg held på å stupe over tastaturet, men likevel så skuffer eg ikkje. I går gjekk blogginga i vasken fordi eg var på besøk langt ut i natta. Veldig kjekt.
No er eg heilt i innspurten på Kulturskulen sin julekonsert og eg gleder meg veldig. Det blir spennande å sjå koss alt det vi har jobba med siden en seinsommerkveld tidligere i år blir i real life. Er spent på om vi har lagt lista litt høgt. Det vil nok helst gå veldig bra.
Eg har bestemt meg for å være positiv uansett. Slutte å se problemer og heller prøve å se løsninger. Det er vel det som på fint heiter å være løsningsorientert...

Har du prøvd å se på adventskalenderen på NRK i år? Ikkje? Då skal du la vær. Det er heilt bak mål. Det er berre bråk og leven og massevis av teite ideer. Det fins ikkje julestemning i det programmet i det heile tatt. Bare en haug med unger som hyler og roper. Så eg er gått i protest mot den. Eg har derfor kjøpt heile "Jul i Skomakergata". Vi begynte å se i dag og det var kjempesuksess. Det er jo det som er skikkelig førjulskos.
Men no er eg så trøtt at eg ikkje klarer å få fingrane på rett plass. Det blir derfor ikkje nåke dikt heller.
NATTA...

09 desember, 2007

Magi?


Så tenner vi to lys i kveld.
To lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

Då var den andre søndagen i advent snart over. Endå ein fin dag.
Vi har bare gjort familieting i dag og det gjer godt.
Etter frokost var vi heile gjengen i Havhesten. Det var «Loftsnissen» som hadde bestemt det.Fire sekker låg ferdigpakka på kjøkkengolvet når ungane stod opp. I tillegg låg det en lapp der det stod. «God tur til Havhesten». Det var veldig kjekt. Torje er ikkje redd vatn lenger og Bendik kosa seg. Då går det an å reise inn oftere. Egentlig hadde eg tenkt at det kunne være et nyttårsforsett, men eg veit vi ikkje klara å holde det, så derfor dropper vi det. Vi får berre prøve å bli flinkere.

I ettermiddag var vi i Kirkeparken og såg på «Ein stall og eit spel». Det er første gang eg har sett det. Dei andre åra har eg vore med sjølv. Det var så godt å få stå å ta imot for en gangs skyld. Fleire ganger rann tårene. Veit ikkje heilt korfor, men det var nåke heilt spesielt med det å sjå på sammen med ungane. Det blei litt magisk på en måte. Ein fantastisk effekt var dei to som satt og spilte Djembe under heile spelet. No er jo eg litt ekstra glad i djembespel, men det var så deilig å stå å høyre på. Lyden planta seg godt nede i magen. Eg lurte ei stund på om eg skulle kidnappe en av dei og berre ha han i stua mi. Der kunne han sitte og spille for meg heile dagen... Det hadde vore deilig.
Spørs ka Trond hadde syns om det...
Eg skal i allefall ha meg en Djembe sjølv slik at eg kan lære meg det skikkelig. Og så kan eg jo kanskje spør en av dei to i parken om å lære meg litt... Det er sikkert en mykje bedre idè.

Ellers i dag så har eg ikkje fått gjort nåkke. Bestemor har vore her og lagt sammen nåkken klè som har stått i stua i fleire dager. Eg hadde vel egentlig håpa at dei med tida skulle finne veien sjølv, men det gjorde dei ikkje, så då er eg glad for at bestemor forbarma seg over dei i dag. Så får eg ta fatt på dei kleda som ligge nede på gjesterommet en anna dag. Denne veka skal eg berre på jobb på kulturskulen, så då får eg kanskje tid til å gjør nåkke. Men eg skal jo egentlig berre slappe av denne tida når eg er sjukmeldt... Uansett MÅ huset takast, for eg har oppdaga at det ikkje tek seg sjølv.

I kveld vil eg dele eit godnatt-dikt med alle dåkke som lese bloggen min. Og så vil eg be dåkke om å legge igjen en liten hilsen... Please...

God natt
God natt alle blomar i hagen.
God natt alle fuglar i tre.
God natt alle svivande tankar
som følgde i dagen med.

God natt kvikke spel ifrå bekken.
God natt linne sus av vind,
som stryk gjennom hagehekken
og uroar dagdraumen min.

Svevnen har mjukare tonar
og linnare sus av song,
og stundom vakrare blomar
enn dagen har nokon gong.

Svevnen gjer blidare tankar,
og draumane natta ber
på villare vegar vankar
og fagrare syner ser.

Så var helga slutt og eg får gjer meg klar til ei ny veke.

08 desember, 2007

It's a beautiful day


No holdt eg på å glømme heile greia. Eg har kosa meg sånn i dag at eg egentlig ikkje hadde tenkt å ta fram pc'n i det heile tatt. Men no i kveld kom abstinensane...

I dag fekk eg sove til halv ti. Eller "sove" er vel heller meir rett. Ungane stod opp klokka halv åtte og då var freden over. Heldigvis er dei to så store no at dei kan passe dei to andre. Sjølv om det blir endel krangling og grining så den djupe søvnen blir det ikkje. Men eg slapp å stå opp og det er jo det som er poenget.Etter frokost var vi en tur til byen. Fekk handla endel julegaver. Eg trur det begynner å nærme seg slutten av gavelista i år, og det gjer meg i godt humør berre det.

Dei tre eldste har vore på juleverksted hos bestemor og bestefar i dag. Dei har mala og limt. Det blir masse flott å ta med heim når produktene har fått seg en runde i ovnen til ho mor. Dei var så stolte.
Adrian har vore med Amalie i heile dag. Det er så kjekt at han har fått seg en god venn. Her om dagen kom han og sa:" Mamma, ho er en skikkelig venn. Det veit eg fordi ho venta på meg når ho sa at ho skulle det. Ho gjekk ikkje..." Det er vel det en kan kalle skikkelig vennskap.

No i kveld har vi laga oss god kvelds. Biff med full pakke. Det var kjempegodt. Eg fatter ikkje korfor det tar så lang tid å lage maten når en blir så fryktelig fort mett.
Vi har hatt det så koselig i dag. Fyrt i peisen og masse levende lys. Det med fyr i peisen er ikkje berre kos. Det går greit når det blåse ute, men vi har så vanvittig dårlig trekk i pipa, så på sånne kvelder som i kveld blir det litt masse røyk i stua. Men vi overlever...

Så får vi satse på at det blir en like kjekk dag i morra. Det er vel egentlig berre å bestemme seg for at det skal være en kjekk dag. Det er tross alt vi som gir den innhold sjølv.


Gode tanker vil føre til gode gjerninger,
og dårlige tanker vil føre til dårlige handlinger.
Hat stoppes aldri av hat
hat stoppes bare ev kjærlighet.
(Buddha)

Ha ei fortsatt god helg.

07 desember, 2007

Rein nytelse.


Sjå den flotte gjengen!
Dei er berre heilt fantastiske. Eg er kanskje inhabil, men heldigvis for det.
Bildene tok vi hos Cecilia Molander. Eg er kjempefornøgd. Ikkje berre med dette bildet, men med alle dei andre bildene ho tok også. Uansett så er det en fin bukett.

Dagen i dag har også vore fin. Har vore til byen og ordna litt og kvart og så har eg og Marthea vore med bestemor på gravplassen. Min oldefar hadde vore 105 år i dag dersom han hadde levd, så derfor var vi på grava med lys og blomster. Marthea er i skikkelig død- og begravelsemodus for tida. Ikkje veit eg korfor, men ho er veldig opptatt av "de store spørsmåla".
Ho kjøpte med seg ein dompap og ei stjerne som ho la på grava til oldefar.

Vi har hatt øving på Kulturskulen i dag. Det blir kjempebra. Eg satt med klump i halsen fleire ganger. Skjønner ikkje korfor eg skal bli så sipete. Blir jo berre verre og verre. Spesielt når unger synger. Då må eg ta meg skikkelig sammen... Nydelig blir det i allefall.

No er det endelig helg igjen. Ei helg HEILT uten planer. Det er utrolig deilig. I morra skal ungane på juleverksted i Auklandsveien. I år skal Torje få være med også. Dei får det nok kjekt. Ellers så er det Julespel i Kirkeparken på søndag og det trur eg vi skal prøve å få med oss i år. I fjor var det full storm og barnedåp den dagen, så derfor fekk vi det ikkje med oss.
Men no er det fredagskveld. Vekas helligste dag. No skal eg snart sette meg godt til rette med deilig mat og eit glass vin og bare nyte. Nyte å ha hatt ein fin dag. Nyte å ha funne en slags ro. Nyte å ha en fantastisk mann og nydelige barn.

Kva passer vel bedre i kveld enn eit barnedikt?

Fire år

Min vesle ven eg ser kor augo smiler,
og høyrer kor du djupt av lukke lær,
der fullt av tiltru du i mot meg stiler
så fort som dine kvikke føter ber.

Og når du trygg og glad i armen kviler,
eg ynskjer at eg støtt får bli deg nær,
og bere deg dei mange motgangs miler
som eingong ventar deg på vegen her.

Velsigna vere åra du er hjå meg,
før du kjem ut i verda og veks frå meg,
eg sit einsam att og eldest av.

Men kanskje då når dagen kring meg bleiknar,
når augo dimmest og når foten veiknar,
vert du mi leidarstjerne og min stav.

Jacob Sande

Kos deg i kveld du og. Nyt alt det gode du har omkring deg.

God helg!

06 desember, 2007

Slappis


Unnskyld... Det blei ingen blogging i går... Grunn? Eg glømte pc'n på jobb. Sånn kan det gå...

Jaja. Då får eg berre blogge litt meir i dag då.
I går var eg på jobb på Kulturskulen. Det er så kjekt! Bare masse sang og musikk og leik heile dagen. Drømmejobben egentlig. No er det litt travelt fordi vi held på med årets julekonsert og siden det er meg og Kristin som har regien på den i år, så blir det litt ekstra... Vi har hodene våre fulle av tanker og ideer som for oss er logiske og enkle, men som for de andre ikkje er det. Likevel koser vi oss voldsomt med jobben. Det er så godt å kjenne at en blir full av energi.
Energi trenger eg for tida. Eg skjønner ikkje at det går an å bli så sliten og trøtt og uttafor når eg berre gjer det eg liker. Men det går tydeligvis an og eg må berre ta konsekvensen av det.
Eg prøver å overbevise meg sjølv om at fire små er en jobb. No begynner eg å tru på det. Kunne bare ønske andre også gjorde det...

Tilbake til gårsdagen. Det var øving i damekoret i går. Korzett. Utrulig kjekt. Masse latter og fin sang. Vi begynner å bli bedre kjent med kvarandre no og då sitte latteren litt lausere. Det er så befriande. Vi øver på julesanger no. Det er jo tross alt Desember. Det er en nydelig klang i koret og det er nesten litt synd at ikkje andre skal få høyre det. Vi får satse på en konsert til våren, trur eg. Det er nok å styre med no før jul. Eg, for min del, skjønner ikkje koss eg skal få tid til alt.

Eg satt her om dagen og såg på kva eg dreiv på med sist desember... Då var vi i full sving med å forberede barnedåp. Skjønner ikkje koss eg fekk tid til det. Men eg kom med igjennom det og.

I dag har eg ikkje gjort nåkke. Berre slappa av. Legens ordre. Dvs. slappa av så mykje som det går an å gjør med fire unger i huset. No skal vi i gang med å bake kakemenn. Det blir sikkert like kjekt som dei andre gangane... I år har eg ikkje koseforventninger til det, så då kan det hende det blir gøy.

Kjem tilbake seinere med dagens dikt og litt til...

04 desember, 2007

Diggedag og date!


SPOR.
Jeg vil så gjerne sette litt spor,
bitte små spor på vår kjære jord.
Spor som både kan ses og kan minnes,
spor som er der når jeg ikke finnes.

Jeg lager et bilde og skriver i blant,
drømmer og tanker om år som forsvant.
Hva fremtiden bringer det vet ikke jeg,
men diktet jeg skriver vil huskes av deg.

De spor som jeg setter er mange og vare,
jeg prøver spre glede så godt jeg kan klare.
Og håper at venner for alltid kan si:
Hun hadde jo tross alt så mye å gi.

Det var dagens åpning. I dag er eg muligens litt sentimental. Litt djup. Mulig grunnen er at eg har vore i begravelse i dag. Til ei gammal tante av mamma. "Gamletanta". Det er i slike stunder en kanskje tenker akkurat på det å sette spor. Kva vil folk huske om meg? Kva vil dei sei om meg? Ord og tanker kan en ikkje styre. I allefall ikkje andre sine. Då er det viktigaste at vi gjer det vi kan for at spora etter oss ikkje blir til ubehag eller hinder for de som evt skal følge de sporene. Det gjelder å merke løypa godt...
Samtidig må en ikkje være så opptatt av å lage gode spor til dei som skal følge at en går seg bort. Då vil jo den eller dei som følger også gjør det. Det er en fin balansegang akkurat det der.
må de få finne veien sjølv.

I dag har eg hatt fri. Det er utrulig deilig. Ein dag til å gjør ingenting. Dvs. det er det som er planen med denne dagen, men det blir sjelden sånn. No før jul er det personalmøte på jobb på formiddagen på tirsdagen. Etter det har eg fri, men då er jo Marthea ferdig på skulen, så då må ho få litt oppmerksomhet. Likevel er det forskjell på å gå full dag og å gjør nesten ingenting. For det er det eg gjør denne dagen. Nesten ingenting. Og det er deilig og eg er ikkje flau over det.Har ikkje dårlig samvittighet for det engang. Som firebarnsmor så treng en eit pusterom i blandt. Og tirsdagen er mitt pusterom. En super dag. Min beautydag. Diggedag.
Det heile blir avslutta med en skikkelig date med Jeanett kvar tirsdag. Då ser vi "Grey's anatomy" og CSI. Veldig kjekt!

Foruten min diggedag så har det skjedd fryktelig lite her i dag. Eg har pynta meir, så no er Marthea fornøgd.

Men no har eg sove forran pc'n fleire ganger i kveld, så no er det atter en gang natt.


03 desember, 2007

3.desember


I dag kunne en ane en fornemmelse av vinter ute. Bilen var beinfrosen og veien var kjempeglatt. Det er vel ikkje nåke unormalt at det er kaldt i desember, men slik som temperaturene har vore den siste tida er det like varmt i juli som i jula. Slik skal det jo ikkje være. Men i dag har det vore kaldt og det har vore et snev av snø i lufta. Eg, for min del, syns det er greit med snø som kjem ned ferdig måka, men det hadde vore kjekt for ungane med litt snø.

I dag har eg lånt "Julemysteriet" av Jostein Gaarder. Tenkte eg skulle lese den for ungane. Det blir en slags julekalender det også. Forventningene mine er nok litt høge, for eg trudde ungane kom til å bli glad for at eg hadde lånt bok som vi skulle lese i kvar dag fram til jul, men Adrian hadde allerede før eg begynte å lese bestemt seg for at boka var kjedelig. Håper det kjem seg når vi kjem skikkelig i gang. Har hatt lyst å lese den boka lenge, men først no føler eg at ungane er klare for det.

Ellers har vel ikkje denne dagen vore spesiell på nåke vis. Eg har vore på personalmøte i bhg og så gjekk eg tur med Jeanett etterpå. Men i morra skal vi gjør nåke julete. Adrian skulle egentlig på klatring i morra, men han var hos fysioterapeut i dag, og han meinte han skulle ta det med ro framover slik at han får kvile hælen sin. Så då skal vi finne på nåke i morra når eg er ferdig på jobb.

I dag har eg tatt eit stort steg mot nåke som er litt skummelt. Det er en hemmelighet. Eit lite "Julemysterium". Du får vente og se ka det er...


Dagens dikt:
Å være sterk er ikke

å løpe raskest
å hoppe lengst eller
å løfte tyngst

Å være stor er ikke alltid
å vinne
alltid
å ha rett eller
alltid
å vite best


Å være sterk er å
se lyset
når det er mørkt

slåss for noe man tror på

selv om man ikke har flere krefter igjen
og se sannheten i øynene selv om den er hard

- Naja E. Jensen -

Det var det. No er det natt igjen...


02 desember, 2007

2. Desember 2007


Så tenner vi et lys i kveld
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi et lys i kveld
et lys for håp og glede.

Då var det første søndag i advent.
Markeringa av at vi går inn i ventetida. Tida der både store og små er fulle av forventninger. Mine forventninger går mest på det at eg vil så gjerne denne tida skal være fylt med ro og kos. Derfor gjør det meg vondt å innrømme at det ikkje blir slik... Ikkje i år heller.
Etter en kikk i filofaxen oppdaga eg at eg ikkje har en einaste ledig kveld denne uka! Personalmøte, klatring, kor, jobb, klubb og julemiddag. Julemiddag ser eg at eg bare kan glømme. Eg skal ha den kvelden sammen med ungane. Då skal vi se film og ete snop! Det bestemte eg akkurat no!

Ungane driver en sånn "gi dårlig samvittighet"- kampanje. I går meinte Adrian at eg skulle slutte å sei ja til sangoppdrag. I dag fortalte Torje bestemor og bestefar at "mamma'n min bur i kirka, ho". Den kampanjen når fram. Min dårlige samvittighet veks for kvar dag. Så no skal eg ikkje sei ja til nåke anna enn det eg MÅ gjør.

Men nok om min samvittighet.

I dag har vi vore på besøk i Brandsøya og vi har fått vaska litt og pynta litt meir. Marthea er heilt oppsatt på å pynte til jul. Det er det einaste ho maser om. Ho får ikkje nok av rødt. Så i morra må vi prøve å få opp litt meir.
Har jo ikkje klart å få opp adventsstakane enno... MÅ berre gjør det i morra.

I ettermiddag var ungane i by'n med mamma og pappa og bestemor og såg på tenning av julegrana. Etterpå kom dei opp i kirka til meg og hørte på konserten. Det var full kirke og det var faktisk ganske koselig. Etter konserten kom Adrian løpande opp til meg og slengte seg rundt halsen på meg mens han sa:"Du va DRITFLINK, mamma!" Det gjorde godt ;)


No i kveld har eg vore inne hos Kristin og der fekk eg lære å lage dompapper av ull. Det var kjempelett og veldig kjekt. Det skal eg og ungane lage i helga.

Det er desember.
Det er nå vi alle skal ha en kalender
med sjokolader og gaver,
men dagens luke er helt spesiell
- den er fra meg.
Det er en kjempegod og varm desemberklem
for å minne deg på at jeg bryr meg om deg
og er kjempeglad i deg.

Gode venner er det fineste man kan ha.
Derfor håper jeg at vi alltid kan være venner,
ikke bare nå, men også neste desember.

Det var dagens go'ord. Og no er det natt...

01 desember, 2007

1. Desember 2007


Då var det atter engang desember.
Måneden då alle store og små venter. Eg for min del venter på ei oppdatering! Ei oppdatering av den siste versjonen av UBUNTU! Slik at eg slepp å skrive blogginnleggene mine ørten ganger oppigjen fordi eit eller anna går i lås!!! Ja, eg er egentlig ganske sur akkurat no. Var akkurat ferdig med eit laaaangt innlegg om alt eg har gjort på i dag og i det eg skal trykke på lagre- og publiserknappen, så går maskina i lås og eg må skrive alt på nytt!!! Då er det faktisk lov til å bli sur! Eg syns jo at en skal få lov å være sur når en vil, bare det ikkje går ut over andre. På den andre sida: Kva oppnår en ved å gå rundt å være sur heile tida? Ingenting!!! Bare at en blir meir sur sjølv og at en kanskje "smitter" uskyldige. Så derfor så lar vi bare være å være sure. Ikkje sant? (Bortsett fra når pc'n klikker!)

I dag har eg hatt en travel dag. En sånn dag som eg atter en gang har lovt meg sjølv å ikkje ha. Eg har vore på øving sammen med Kirkekoret til konserten i morra. "De Hellige tre Narrer" skal framførast i morra rett etter at julegrana er tent. Så då får eg ikkje det med meg i år heller. Neste år skal eg gjør som Adrian ba meg om å gjør i dag: Eg skal sei nei til å synge på nåke anna enn Lillejulaftakonserten. Det blir berre stress og det skal eg jo ikkje ha. Følgene av stress har eg akkurat vore igjennom enno ein gang, og det er så fælt at det vil eg prøve å unngå.
Etter øvinga var eg og sang i bryllup. Det var jo bare kjekt. I allefall med Lisbeth ved pianoet. Det gjekk kjempefint! Ikkje heilt vanleg å gifte seg i desember, men kvifor ikkje? Fine var dei i allefall både store og små.

Det å gå mot jul setter tankane i sving hos oss alle. Vi tenker på alt som skal gjerast og ikkje minst på alt vi burde gjort, men som vi ikkje rekke å gjere. Mi oppfordring til alle må være: Senk skuldrane. Det blir jul sjølv om ikkje kakeboksane er fulle, og sjølv om ikkje salmiaklukta river i nasen. Det har i allefall eg bestemt. Det er så lett å gå i den fella der vi blir så fokusert på det praktiske, at vi gløymer det som jula handlar om. Kjærlighet! Det å dele tiden sammen med mennesker som betyr nåke for ein. Mennesker ein er glad i.
I år skal eg gje ei heilt spesiell gave til ein heilt spesiell. Ei samling av gode tanker og ord. Kanskje det er ein ide for fleire?
Eg syns vi er alt for lite flinke til slike ting. Sei tildei rundt deg at du setter pris på at dei er der. Sei det mens du har sjansen til det.
Det med tankane i sving fekk eg oppleve i går. På vei heim fra byen med Marthea i baksetet. Ho var stille ei lang stund (det er jo spesielt i seg sjølv) og så kom det: "Mamma? No når det er jul, så blir jo Jesus født. Men han blei jo født i fjor òg... Og så døde han når det blei påske. Korfor får Maria bare nye Jesusbarn når dei må dø om påska likevel...?" Ja, sei det... Det er vel dette vi kan kalle filosofi ;) Eg måtte sjølvsagt inn med litt bibelhistorie og forklare korleis det egentlig er.

Ellers så kan eg med glede melde at den berømte Loftnissen har flytta inn på loftet i Røverhuset. Han har jobba hardt. Det hang massevis med pakker i taket i stua i dagmorres. Han hadde til og med vore inne i kjøkkenskapet og stjelt godteposane som låg der. Det hadde Adrian funne ut. Og så kom det eit brev dettande ned fra loftsluka når vi skulle gå på loftet i dag. Der fekk dei beskjed om å skrive ned alt husarbeidet dei er med på. Og så vil det vanke ekstra overraskelser... Ein kjekk kar han på loftet. Både for store og små... :)

Dagens og årets første dikt handler om vennskap. Det er meint som ei takk til alle dei som eg får kalle mine venner. Ta det gjerne med deg videre og del det med dei du bryr deg om...


Venner for livet

Lyttende ører
som forstår
gir lettere bører
leger sjelens sår

Tanker som deles
en hjelpende hånd
sorger som kveles
av vennskapets bånd

Smil blir til tårer
og tårer til smil
sannhet som sårer
men fjerner all tvil

Evig fortrolighet
i riktig og galt
et vennskap med ærlighet
tåler alt

No skal eg krype i bingen og glede meg til å bli ferdig med konserten i morra.
God natt.