snart er det jul...

No nærmer det seg virkelig. I morra er det dagen før dagen og eg er ikkje klar til jul. Eg har fremdeles et par gaver igjen, og eg må skrive julekort til familie og venner. Eg har gjort unna dei som skulle sendes, men resten må eg få gjort unna i kveld. Så skal eg lage delfiakake. Det har eg hatt planer om kvart år, men eg har enno ikkje fått gjort det, så i år SKAL eg gjere det.
Dagen i morra blir nok litt hektisk, men eg reknar med at det skal gå bra likevel. Hvis eg skynder meg langsomt blir det bra.

I dag har eg hatt "besøk" av en tidligere klassekamerat fra barneskolen. Han er nesten heilt ferdig utdanna naprapat. Han forbarma seg over meg og var her og behandla meg. Eg er så stiv og støl i hoftene, og han brukte en time på å få på plass litt forskjellig. Trening vil nok gjør susen, men akkurat no blir det ikkje. Eg er støl og øm. Blå og gul. Det ser ut som eg har gått på ræv ned ei trapp. Vondt skal vondt fordrive så det blir nok bra igjen.

I kveld har vi pynta juletreet. Det blei kjempefint. Fekk tak i edelgran og då blir det alltid fint.
Men det å pynte et juletre med fire barn er ikkje alltid like kjekt. Torje var veldig ivrig. Han pynta og pynta. Marthea blei med ei lita stund og Adrian satt og såg på. Bendik gjekk etter Torje og plukka av pynten igjen. Då kan du nok tenke deg sjølv ka som skjer... Ja. Heilt rett. HYYYYLING og skriking. Så det blei som sist. Det blei ikkje så koselig som eg hadde forventa, men sånn er det. Treet blei no fint.

I går hadde vi generalprøve på julekonserten. Den gjekk fint og no er alt klart til den store dagen. To konserter og vi satser på fulle hus i år også. Absolutt verdt å få med seg...

Kveldens dikt er det samme som eg hadde 22.desember i fjor. Eg liker det godt og derfor tar eg det med i kveld.

De hyrder stirrer i natten ut
og lenges til dagens komme.
De beder en bønn til den høyeste Gud,
at natten må være omme.
De tider, de skrider så langsomt hen
for alle ventende fromme.


Men lyset strålte og englene sang
så deilig et «Ære være».
Og hyrdene styrte til krybben sin gang
og ville sitt offer bære.
Hver juleaften jeg ønsker til Gud
jeg måtte iblant dem være.

Hver juleaften når klokker mon gå,
og lyden den bær over heie,
da kaller vår Herre ad sine små
på deres sorgfulle veie;
den julegave han verden har sendt,
den vil han at alle skal eie.

Hver juleaften jeg tenner mitt lys,
da samles vi, gamle og unge.
Så hjelpes vi ad Guds ære og pris
med hjertens glede å sjunge.
Det er den kjæreste stund jeg vet
blant årets triste og tunge.

Så kommer du inn og bøyer deg ned
inn under de lave døre.
Der blir det så stor en glede og fred,
visst kan du det ennå gjøre!
Så svøpes du inn i krybberum,
i hjerter som vil deg høre.

Å, vær da velkommen, Jesus kjær!
Om deg så vil vi nå kvede.
Velkommen, Guds trøst, å, vær oss nær!
Velkommen, vår juleglede!
Velkommen med din velsignede fred
for gammel og ung her nede!

Ha en fin kveld videre og ikkje stress. Det blir jul uansett...