02 desember, 2007

2. Desember 2007


Så tenner vi et lys i kveld
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi et lys i kveld
et lys for håp og glede.

Då var det første søndag i advent.
Markeringa av at vi går inn i ventetida. Tida der både store og små er fulle av forventninger. Mine forventninger går mest på det at eg vil så gjerne denne tida skal være fylt med ro og kos. Derfor gjør det meg vondt å innrømme at det ikkje blir slik... Ikkje i år heller.
Etter en kikk i filofaxen oppdaga eg at eg ikkje har en einaste ledig kveld denne uka! Personalmøte, klatring, kor, jobb, klubb og julemiddag. Julemiddag ser eg at eg bare kan glømme. Eg skal ha den kvelden sammen med ungane. Då skal vi se film og ete snop! Det bestemte eg akkurat no!

Ungane driver en sånn "gi dårlig samvittighet"- kampanje. I går meinte Adrian at eg skulle slutte å sei ja til sangoppdrag. I dag fortalte Torje bestemor og bestefar at "mamma'n min bur i kirka, ho". Den kampanjen når fram. Min dårlige samvittighet veks for kvar dag. Så no skal eg ikkje sei ja til nåke anna enn det eg MÅ gjør.

Men nok om min samvittighet.

I dag har vi vore på besøk i Brandsøya og vi har fått vaska litt og pynta litt meir. Marthea er heilt oppsatt på å pynte til jul. Det er det einaste ho maser om. Ho får ikkje nok av rødt. Så i morra må vi prøve å få opp litt meir.
Har jo ikkje klart å få opp adventsstakane enno... MÅ berre gjør det i morra.

I ettermiddag var ungane i by'n med mamma og pappa og bestemor og såg på tenning av julegrana. Etterpå kom dei opp i kirka til meg og hørte på konserten. Det var full kirke og det var faktisk ganske koselig. Etter konserten kom Adrian løpande opp til meg og slengte seg rundt halsen på meg mens han sa:"Du va DRITFLINK, mamma!" Det gjorde godt ;)


No i kveld har eg vore inne hos Kristin og der fekk eg lære å lage dompapper av ull. Det var kjempelett og veldig kjekt. Det skal eg og ungane lage i helga.

Det er desember.
Det er nå vi alle skal ha en kalender
med sjokolader og gaver,
men dagens luke er helt spesiell
- den er fra meg.
Det er en kjempegod og varm desemberklem
for å minne deg på at jeg bryr meg om deg
og er kjempeglad i deg.

Gode venner er det fineste man kan ha.
Derfor håper jeg at vi alltid kan være venner,
ikke bare nå, men også neste desember.

Det var dagens go'ord. Og no er det natt...

Ingen kommentarer: