Den som sover...

Det er natt i Røverhuset. Klokka er litt over ett og eg kan endelig krype under dyna i den deilige senga mi. Vekkerklokkene stilles (ja, eg treng minst to) og så blir lyset slukket og eg tuller dyna godt rundt meg og hvisker "god natt" til Røverpappaen som sover ved siden av meg. Akkurat i det eg når drømmeland høyrer eg at det går i gangen. To små føtter kjem tuslande inn på rommet vårt og som en panter sniker et lite røverbarn seg opp under dyna og legger seg mellom oss. Uten en lyd sovner han og eg prøver å nå drømmeland på ny. I det eg når destinasjonen er det et nytt par med føtter som treff golvet. Desse føttene har hastverk og kjem springande inn på rommet. "Eg må få ligge med deg, eg har drømt, mamma" Kven kan sei nei til det? Eg løfter dyna og han kryp oppi senga. Må ligge på armen, for der er det så trygt og godt. Så ligg eg der på ei madrass som er 90cm og som skal deles på tre... Jaja, eg kan snart begynne å bære dei tilbake i sengene sine. Eg ser på klokka. Den er litt over to. No må eg sove! Eg følger den eine av røverbarna inn i senga, lar lyset stå på og seier "god natt". Tusler inn igjen i min egen seng. Legger hodet på puta. Legger meg godt til rette og lukker augene. "Mamma! Eg er tørst!" Opp av senga igjen. Inn på kjøkkenet og finne vatn. No kjenner eg at tålmodigheten begynner å ta slutt. Eg må jo sove! Vatnet er levert og glasset er tomt. Eg prøver meg med et nytt "god natt" og setter kursen mot senga igjen." Mamma! Eg glømte å tisse!" Eg trekker pusten rolig. Teller sakte til ti, snur i døra og følger han på do. Klokka går... "No er det natt. Legg deg fint, vær så snill?!", seier eg og brer dyna over han for N'te gang. Eg kjenner eg lengter etter senga mi og ber ei stille bønn om at det er nok vandring for i natt. Klokka er halv tre og eg MÅ sove!! Endelig ser det ut til at eg er blitt bønnhørt og eg forsvinner inn i drømmeland. Men ei ulykke kjem sjelden aleine. Den første lille røveren som hittil har sove godt i mi seng begynner tydeligvis å drømme for armer og bein går som trommestikker og ut av munnen kjem dei merkeligste ord. Brått står han i senga, lys våken: "Eg er så varm. Kan du ta av meg pysjen, mamma?" Sjølvsagt kan eg det. Klokka er bare tre OM NATTA, og eg MÅ sove!!! Pysjen blir tatt av og vi forsøker på nytt å finne roen. Men neida: " Eg fryser!" "Det er trangt her" "Kan du klø meg på ryggen." "Eg er tørst!" NO er tålmodigheten slutt: "Legg deg i di eiga seng eller vær still" , nesten roper eg i desperasjon. Klokka nermer seg halv fire og en innser at det blir lite med søvn i natt. Utbruddet mitt var tydeligvis virksomt. Røveren kryp bort på pappa si madrass og eg får nytt håp om å få blunde litt. Det er heilt stille i huset. Eg har et håp om å få sove. Alle andre sover, bortsett fra meg. No MÅ eg SOVE... Sjølvsagt begynner då Røverpappa'n å SNORKE!!!! Eg prøver å legge puta over hodet, dyna, sparke han i leggen... Ingenting hjelper. Slaget er tapt. I det eg etter ei evighet sovner av utmattelse er klokka halv fem... Så fekk eg visst sove likevel. Heilt til den første vekkerklokka ringer, og klokka er seks! God morgen alle sammen! Velkommen til en ny førjulsdag med avslutninger på skulen, øvinger til konserter, øvinger til julespill og lekser... Sove? Nei, det får eg gjør når eg blir gammel...