No er eg egentlig litt sint!
Sånn småsint.
Det har vore heilt greit i heile dag, men etter at eg var ferdig på jobb begynte det.
Eg hadde lova å komme raskt heim til bestemor sånn at vi kom oss heim til oss sjølv før Blåfjell.
Men selvfølgelig blir det sånn at når en endelig er tidlig ferdig så skjer det nåke. I kveld blei vi sittande på jobb og vente på en som hadde glømt at dattera var ferdig på øving kl kvart på seks...
Ingen krise, men eg blei for sein til Blåfjell...
Så kom eg heim til bestemor og skulle hente ungane. Ho stod på farten for ho skulle være med tante på besøk til Jeanett. Vi fekk alle inn i bilen, men har en først havna utpå så slutter det ikkje så lett...
Med fransk høgteknologisk bil med automatisk handbrems sklei eg rett ut av veien i oppkjørselen til bestemor. Så der stod vi. Eg og ungane, og tante og bestemor og Tim. Ingen kom seg dit dei skulle.
Kem skulle hjelpe meg? pappa var på Ylvis 3, Trond er på jobb...
Heldigvis fekk tante tak i onkel og Pål. Dei kom og etter litt jobbing fikk vi bilen opp på veien igjen. For å sei det med torje sine ord: "Dei to der var kjempekule! Dei klarte å få bilen opp sånn at vi kan reise heim og sove!!!" Enig med han.
Så kom vi oss heim. Der hadde Adrian glømt alt som heitte å rydde opp etter seg. Der såg det mildt sagt bomba ut. Eg bestemte meg for at han fikk komme seg heim og rydde, så då begynte eg å ringe. Men sjølvsagt fekk eg ikkje tak i han. Etter ei god stund fekk eg endelig kontakt og han kom heim.
Så begynte Torje å HYYYYLE! Han hadde fått vondt i magen.
Kiro klikka og glefste etter alt som bevega seg og eg kjente at eg begynte å bli heit i toppen.
Så fekk eg dei to minste til køys. Torje var sjølvsagt tørst og når han fekk vatn klarte han å tømme alt utover seg. Full skifting av alt!
Men når dei to minste var lagt så laga eg og ungane Negerboller. Kjempedeilig. Det var akkurat som å reise tilbake i barndommen. Dei brune små bollane med havregryn. Dei smakte akkurat så godt som eg huska...
Så gjekk dei to største og la seg og eg skulle nyte freden. Men korfor skulle no det slå til, når alt anna har gått meg imot?
Neida. Kiro tørna heilt og begynte med den forbanna bjeffinga si. I kveld var han verre enn han nåken gang har vært, og tilslutt måtte eg legge han. Så han står no der ute og bjeffer. Han har fått tur, leike, kos, mat, vatn. Likevel er han sint.
Han held på å gå meg på nervene...
Vi får håpe det blir likar' i morra...
Så no vil eg bare gå å legge meg, men terroristen vår har visst andre planer....
Så i kveld blir det bare et lite sitat til slutt.
Gå aldri sint til sengs. Bli heller oppe og slåss!
Phyllis Diller
Så eg må vel bare holde meg våken.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar