Hei hå nå er det jul igjen!
Eller rettere sagt; adventstid igjen.
Og i adventstida er det vanlig å ha en adventskalender.
Og i år, som i fjor, blir dette min adventskalender.
Så om det blir din julekalender også, vil tida vise, men om det blir det, så gleder det meg.
Også i år har eg eit håp om ei rolig førjulstid. Fylt med gode aktiviteter og gode øyeblikk.
Syns kanskje eg har eit bedre utgangspunkt denne jula enn det eg hadde i fjor.
Då var eg på vei ned for telling. DET er eg absolutt ikkje no!
Grunnen til det er vel helst at eg har lært meg å sei NEI,
og så er eg i ein jobb som eg rett og slett berre elsker!
Tenk, så heldig er eg!
I går var det tenning av julegrana i by'n.
Syns det høres litt rart ut... "Vi skal tenne på julegrana..."
Torje trudde faktisk at vi skulle tenne på den. Men han er vel for tida litt meir enn normalt opptatt av brann enn barn flest. Dei har nett avslutta "brannvernveke" i barnehagen...
Men han fekk sjå at det ikkje var brann det dreide seg om,
men en flott juletradisjon som vi bare MÅ ha med oss.
Det regna litt når vi stod der og venta spent, men for min del gjorde det ingenting.
Eg stod no der med tårer i augene og gjorde et tappert forsøk på å synge
"Du grønne glitrende tre, goddag".
Det var ikkje sånn før eg fikk unger... men no er eg håplaus! Bløthjerta heiter det visst.
Siden det tok seg opp med regn blei det ikkje juletregang på oss.
Vi spaserte en liten tur opp i gata, før vi vendte nasen tilbake til bilen og kjørte ut til ho mor og han far for å drikke gløgg og spise pepperkaker og nylaga lefser.
Så heldige vi er som har familien så nær oss.
Gløgg og pepperkaker var godt det, men når brusen som ungane fikk begynte å virke var det bare å vende nasen heim og finne loppekassa.
Så pynta eg huset nesten ferdig og det blei nesten jul.
Ettersom eg har blitt eldre og fått en skokk med unger har det gått opp for meg at tradisjoner er nåke som eg ønsker skal være en del av jula.
I går laga vi kakemenn, slik vi har gjort dei fem- seks siste åra. I år fekk eg hjelp av ungane til all deiga var brukt opp, så no begynner det å bli gøy.
Og så innførte eg en ny tradisjon i går. Pinnekjøtt 1.søndag i advent.
Det blei suksess og det var kjempegodt!
Men det var dagen i går...
I dag har eg vore på jobb, og ungane har vore i barnehage og på skulen.
Og i ettermiddag har vi bare vore heime og slappa av med ungane.
Strikka, sett på "The Julekalender" og "Jul i Blåfjell".
Eg er så innmari glad for at det er Blåfjell og ikkje Barnas Superjul i år.
Den julekalenderen var heilt utrulig teit og streid imot alle mine tanker om førjulstid.
Rolig og stille blei det i allefall ikkje.
En anna tradisjon som eg har er å finne et dikt eller et vers å avslutte bloggen med.
I kveld har eg funne et vers om vennskap.
Og i adventstida er det vanlig å ha en adventskalender.
Og i år, som i fjor, blir dette min adventskalender.
Så om det blir din julekalender også, vil tida vise, men om det blir det, så gleder det meg.
Også i år har eg eit håp om ei rolig førjulstid. Fylt med gode aktiviteter og gode øyeblikk.
Syns kanskje eg har eit bedre utgangspunkt denne jula enn det eg hadde i fjor.
Då var eg på vei ned for telling. DET er eg absolutt ikkje no!
Grunnen til det er vel helst at eg har lært meg å sei NEI,
og så er eg i ein jobb som eg rett og slett berre elsker!
Tenk, så heldig er eg!
I går var det tenning av julegrana i by'n.
Syns det høres litt rart ut... "Vi skal tenne på julegrana..."
Torje trudde faktisk at vi skulle tenne på den. Men han er vel for tida litt meir enn normalt opptatt av brann enn barn flest. Dei har nett avslutta "brannvernveke" i barnehagen...
Men han fekk sjå at det ikkje var brann det dreide seg om,
men en flott juletradisjon som vi bare MÅ ha med oss.
Det regna litt når vi stod der og venta spent, men for min del gjorde det ingenting.
Eg stod no der med tårer i augene og gjorde et tappert forsøk på å synge
"Du grønne glitrende tre, goddag".
Det var ikkje sånn før eg fikk unger... men no er eg håplaus! Bløthjerta heiter det visst.
Siden det tok seg opp med regn blei det ikkje juletregang på oss.
Vi spaserte en liten tur opp i gata, før vi vendte nasen tilbake til bilen og kjørte ut til ho mor og han far for å drikke gløgg og spise pepperkaker og nylaga lefser.
Så heldige vi er som har familien så nær oss.
Gløgg og pepperkaker var godt det, men når brusen som ungane fikk begynte å virke var det bare å vende nasen heim og finne loppekassa.
Så pynta eg huset nesten ferdig og det blei nesten jul.
Ettersom eg har blitt eldre og fått en skokk med unger har det gått opp for meg at tradisjoner er nåke som eg ønsker skal være en del av jula.
I går laga vi kakemenn, slik vi har gjort dei fem- seks siste åra. I år fekk eg hjelp av ungane til all deiga var brukt opp, så no begynner det å bli gøy.
Og så innførte eg en ny tradisjon i går. Pinnekjøtt 1.søndag i advent.
Det blei suksess og det var kjempegodt!
Men det var dagen i går...
I dag har eg vore på jobb, og ungane har vore i barnehage og på skulen.
Og i ettermiddag har vi bare vore heime og slappa av med ungane.
Strikka, sett på "The Julekalender" og "Jul i Blåfjell".
Eg er så innmari glad for at det er Blåfjell og ikkje Barnas Superjul i år.
Den julekalenderen var heilt utrulig teit og streid imot alle mine tanker om førjulstid.
Rolig og stille blei det i allefall ikkje.
En anna tradisjon som eg har er å finne et dikt eller et vers å avslutte bloggen med.
I kveld har eg funne et vers om vennskap.
Venner for livet
Lyttende ører
et smil som forstår
gir lettere bører
leger sjelens sår.
Tanker som deles
en hjelpende hånd
sorger som kveles
av vennskapets bånd.
Smil blir til tårer
og tårer til smil
sannhet som sårer
men fjerner all tvil.
Evig fortrolighet
i riktig og galt
et vennskap med ærlighet
tåler alt.
Det var alt for i kveld. Håper vi leses i morra...
Lyttende ører
et smil som forstår
gir lettere bører
leger sjelens sår.
Tanker som deles
en hjelpende hånd
sorger som kveles
av vennskapets bånd.
Smil blir til tårer
og tårer til smil
sannhet som sårer
men fjerner all tvil.
Evig fortrolighet
i riktig og galt
et vennskap med ærlighet
tåler alt.
Det var alt for i kveld. Håper vi leses i morra...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar