Dancing queen and dancing king

Eg er definitivt på vei inn i julemodus. Våkna i dagmorres og tenkte: "bare to veker igjen på jobb, så er det juleferie!" Det kjentes veldig deilig ut... Ikkje det at eg ikkje likar å gå på jobb, men eg liker ikkje å stå opp om morra'n. Derfor liker eg fredager best. For då kan eg legge meg uten å slå på vekkerklokka. Det kan eg jo egentlig lørdag og, men då kan eg og også sove så lenge eg vil. Samtidig meiner eg at man ikkje skal sove så masse. Det kan en gjør når en blir gammal...

Dagen i dag blei litt meir hektisk enn eg hadde tenkt. Plutselig blei eg med Kristin til Førde og då fekk eg ikkje gjort alt det eg hadde tenkt, men en koselig førdetur blei det og så gjekk eg rett på jobb igjen etterpå. Var bare fem minutt innom røverhuset og henta dei to eldste ungane før eg kjørte dei på generalprøve til danseforestillinga deira i morra. Det er så kjekt at eg hat to som er så glade i å danse! Spesielt kjekt er det at Adrian ser ut til å være heilfrelst. Han spurte om å få lov til å begynne på ei dansegruppe til!
I morra er det forestilling og det gleder eg meg veldig til! Adrian er med i ei guttegruppe og dei skal danse til "Billie Jean" av Michael Jackson. Han er så kul her han moonwalker rundt i huset i dress, hatt og en kvit hanske.
Marthea skal danse til Jingle Bells og ho gleder seg nok om mulig like masse eller meir enn Adrian. Det er så deilig å se at dei ikkje har det snev av nerver. Dei berre gleder seg!

Når danseforestillinga i morra er ferdig har vi bare ei skuleavslutning igjen og så er det julefri og vi kan gjør bare det vi vil. Då kanskje vi får tid til å bake litt meir og å gjør julehuset vårt heilt ferdig. Eg vil så gjerne at heile huset her skal være et julehus...

Men no skal eg ete litt meir smågodt før eg skal krype opp i senga mi og lese litt meir i den fantastiske boka mi...

Etter den søte kløe, kommer den sure svie...

Ja, slik er det desverre... Hadde en veldig travel fredag med forberedelser og gjennomføring av Kulturskulen si juleforestilling "Nissen på verdensreise". Det blei braksuksess. Ungane "våre" er så kjempeflinke til å tilpasse seg våre sprell. På konserten fekk vi vist bredden til kulturskulen og det er jo litt av formålet med desse forestillingane. Ta gjerne en kikk på http://www.firdaposten.no/

Denne gangen blei det også eit par glass vin hos Eilif etterpå og då blei det plutselig VELDIG seint/tidlig. Derfor blei det verken blogging på fredag eller i går...

Syns det er gyldig "fravær",eg.

I dag har eg gjort eit forsøk på å komme litt lenger i juleforberedelsane her i huset. Har fått opp gardin på kjøkkenet og baka kakemenn. Dvs. ungane har baka kakemenn. Marthea, som er reservemamma her i huset, tok med seg dei to minste og baka ut ei heil deig og det gjekk som smurt. Det er med blanda følelser eg innrømmer at eg er overflødig i kakemannbaksten...

Vi har ellesr hatt en sløvedag i dag. Fyr i ovnen med ei god dose Kongerøykelse oppå har gitt ei deilig julelukt i huset. Julemusikk har vore på "anlegget" i heile dag og ungane har vore ute og leika. Det er deilig med dager kor ingen plan er planen og når en i tillegg klarer å la vær å ha dårlig samvittighet for alle skulle-burde, så kan det ikkje bli meir perfekt.

Veka som skal begynne no blir ei veke med full rulle. Generalprøver og forestillinger for dei to største og så kjem Trond heim. DET gleder vi oss til alle mann (og damer). Det å være aleine med ungane går veldig bra, men eg syns det er trist at han går glipp av både kulturskulekonserten og danseforestillinga som dei er med på. Men slik er det berre. Godt vi har opptak å sjå på.

I morra tenkte eg å prøve meg på å lage sjokoladetrøfler. Dei ser så deilige ut. Hvis en eller annen har erfaring med å lage slike så legg gjerne igjen litt tips til meg. Eg må prøve å lage litt julegodt i år siden det kan se ut som om det blir storfamiliejul på oss i år. Skal feire sammen med mamma, pappa og Eirik, Svigers og Frode og muligens bestemor og bestefar på Takle. Tenk så heldige ungane er som får samla besteforeldre og halvparten av oldeforeldrene sine på julafta. Masse folk og det er kjekt.

Så då bør eg vel prøve å få gjort ferdig resten av jula her i huset...

Godt Trond kjem heim snart ;)

Et lite bilde av julestemningen min ;)

Det såg ut som du trengte å kvile litt...

For en deilig travel dag...

Når en har fire barn og er gressenke i perioder er det en utfordring å få nok tid til en og en unge. Sammen er jo heile flokken på ettermiddagane og det er veldig koselig, men nåke eg ofte savner er å ha tid til å være sammen med en og en. Det har eg fått tid til i dag.
Eg og Torje har kosa oss masse sammen. Vi begynte dagen etter at dei tre andre var komt seg på plass i barnehage og på skulen. Vi begynte med å se gårsdagens og dagens episode av "Jul i Skomakergata". Vi krølla oss sammen i sofa'n og tok teppe på oss og så såg vi på skomaker Andersen. Vi skulle jo bare se dei to nevnte episodane, men eg sovna og våkna ei stund etterpå. Då var torje ferdig med fire episoder... jaja. I morra blir det ikkje tid til det, så det er aldri så gale at det ikkje er godt for nåke... Eg spurte Torje om korfor han ikkje hadde vekt meg og då svarte han: "Fordi det såg ut som du trengte å sove litt vel..." Omtenksom liten skatt eg har.

Etter at vi hadde klart å komme oss ut av sofa'n var vi en tur på førskulekontroll på helsestasjonen. Det var litt rart. Plutselig gjekk det opp for meg at vi faktisk har endå en skulegutt til høsten. Torje som alltid har vore vår lille klump er i ferd med å bli stor.

Etter førskulekontroll var det tid for høgdepunktet for Torje. Han og eg skulle på jobb! Siden vi har brukt dagen på å rigge scena til konserten i morra fekk Torje være med meg på jobb og han har fått jobba med litt forskjellig. Det toppa seg når han blei med på loftet og fann en kornett... Han blåser og lager masse lyd. Det har vore en kjekk dag både for han og meg.


Resten av dagen min har gått med til generalprøve til konserten. Den tar som vanlig masse tid, men vi blir bedre og bedre gang for gang. Masse unger og instrumenter som skal være på rett plass til rett tid. Et fantastisk spennande og gjevande arbeid!


Men en lang dag tar på og sjølv om dette er veldig kjekt så blir det godt å være ferdig på fredag kveld. Då er det "bare" avslutningar på rekke og rad... Men det er jo også koselig.


Så no skal eg innta bingen og prøve å sove meg gjennom ei heil natt. Får håpe på at ungane også har tenkt på å sove seg gjennom heile natta...


Eg vil avslutte dagens blogg med et nydelig dikt..


Barneøyne

Du kommer inn med våte kinn
og sol og regn er dagen din
Du søker trøst i mine armer
Jeg tørker dine tårer bort-
og alt det dumme glemmes bort
Du, er like god som alle andre


Lille venn du er full av sjarm,
øyne som ler og en hud myk og varm
I en verden av sol og regn
lever et håp i barneøyne
Et lys bor i et barnesinn
hvor mørke slippes sjelden inn


Det er så mye du kan lære meg
Mitt hjerte banker varmt for deg
når du står foran livets vei
Hvor går din ferd i denne verden


Lille venn du er full av sjarm,
øyne som ler og en hud myk og varm
I en verden av sol og regn
lever et håp i barneøyne.

"Ha'kke tid...."

I dag hr det vore en sånn dag då du ønsker av heile ditt hjerte at du kunne vore klona. At en av meg kunne vore heime og tatt seg av huset, en var med ungane og en var på jobb... Men ei supermamma treng ingen kloning for å fikse alt. Nei, her var det berre å starte tidlig. Bendik hadde time på sjukehuset i Førde klokka ni og det betydde at eg, som HATER å stå opp måtte opp halv seks for å få alt klart før eg måtte ut av huset. Deg gjekk fint og kontrollen på sjukehuset gjekk bra også. Blir litt forundra over resursbruken til helsevesenet... Bendik opererte vekk fistler på ørene sine for en mnd siden. Alt gikk bra, ingen komplikasjoner og sårene har grodd perfekt. Det var dette kirurgen skulle sjekke i dag. Han såg på arrene, konstanterte at arrene var fine og så fekk vi reise heim! Og det måtte eg kjøre en time kvar veg for! Jaja, det er vel berre slik det er...

I dag hadde vi felles øving for sangelevane. Fredag er det konsert og konsertstresset begynner å melde sin ankomst. Noter som mangler og barn som er forvirra... Akkurat slik vi liker det og det er travelt og det skal det være. Så kan vi slappe av etterpå. Eg er berre så glad for at eg får lov å være en del av dette. Kan du tenke deg nåke bedre enn å være en del av barn og unge si kulturopplæring? En ære er det. Eg er så glad eg valgte dette!

I dag fekk eg tak i to julegardiner til. Har hengt opp i stua og kom plutselig på at eg mangla i gangen. Heldigvis hadde dei to til på Europris så no er det rødt i alle vindu... nesten. Men no er det nok rødt. Det er greit det er jul, men det kan bli for masse.

Eg lurte på om eg skulle prøve meg på ein ny kakesort i år... Sara Bernard. Har hørt så masse snakk om desse kakene at eg begynner å bli nysgjerrig. Men eg har forstått at det er eit tidkrevande arbeid å lage dei. Mulig eg må ta helga til hjelp. Om nåken veit korleis en lagar det så send meg gjerne ei oppskrift og en komentar på kor gode dei egentlig er. Må jo være nåke spesielt når folk lager seks og sjudobbel porsjon...
Vi får sjå om det blir. Eg hater og sei at eg har dårlig tid no før jul, men eg har også lært at en ikkje skal lyge, så då får eg berre innsjå at eg må senke kravene litt.

Nei, no har eg visst lirt ut av meg nok fjas. Eg får finne bingen og håpe på at det er litt lettere å stå opp i morra... Eg liker ikkje å stå opp!!! Og heller ikkje å legge meg...

"Den som ikkje drømmer, har ingen drømmer som kan gå i oppfyllelse"

I denne søte førjulstid

Ja, så var desember her igjen. Og det betyr at små og store skal ha julekalender. Her i Røverhuset tar loftnissen seg av kalenderen til ungane, men eg må lage min egen. Kva er då bedre enn en julebloggkalender?

Satt her tidligere i dag og las blogginnleggene fra i fjor og ser at det som var viktig for meg då faktisk er viktig for meg også i år. Eg ønsker ei rolig og stemningsfull førjulstid med tid og rom til julebakst og kos med ungane. Men eg har også skjønt at eg kanskje må skru ned forventningane mine slik at det er mulig å få til alt eg vil. Kanskje må eg berre innse at å få inn ny ytterdør og få fiksa opp vindfanget faktisk kan vente til etter jul... Ville jo helst at det skulle skjedd i går. Vi får sjå kva som skjer. Det blir i allefall ikkje før Trond kjem heim.

Trond drog på jobb på "øya", som ungane kaller det, i går. så han får heller ikkje i år med seg kulturskulen sin julekonsert. men slik er det bare. Vi skal kose oss masse når han kjem heim.

I går kom jula sitt første snøfall. Dvs. det begynte å snø litt på søndag. DÅ var det koselig. 1.søndag i advent og så kom det litt melisdryss på folk som var inne og såg på grana. I år fekk eg ikkje med meg åpninga av julegata. Eg var hos mamma og baka lefser, og Torje og Marthea var med bestemor inn i gata. adrian var med en kamerat og Bendik var med Trond heime. Eg trur det er første gang siden vi fekk ungar at vi ikkje er med, men i år ville eg prioritere lefsene. "Straffen" for det er sinnsjuk gangsperre i øverste delen av magen. Men lefsene var gode og gangsperr tåler eg.

Siden dette er bloggkalenderens første innlegg kan eg ikkje skrive så masse, men eg skal avslutte med teksten til en sang som no i juletida spelar på cd'n fleire ganger om dagen.

Det strålar en stjärna förunderligt blid,

i öster på himlen hon står.

Hon lyst över världenes oro och strid

i nära två tusende år.

När dagen blir mörk och när snön faller vit,

då skrider hon närmre,

då kommer hon hit

och då vet man,

att snart är det jul.

Ty julen är härlig för stora och små,

är glädje och ljuvaste frid,

är klappar och julgran och ringdans också,

är lycka oändligen blid,

är ljus, alla ögon då stråla som bäst,

och stjärnorna tindra som mest och där ljuset är,

där är det jul.

Årets første blogginnlegg

Ja, eg veit at eg burde, men det driter eg i ;)
Har fyllt dagane og kveldane med masse anna enn å skrive tull og fjas om det som skjer i Røverhuset. Men no syns eg at eg hadde litt å meddele, så då passa det bra å skrive litt.

Dersom eg skal oppsummere dei tre første månedene av 2009 med eit par ord, så må det bli Spesifikke Språkvansker. Eg føler eg har brukt all mi nett-tid i det siste til å samle informasjon om temaet, og dessverre så er eg ikkje blitt særlig klokere. Og du lurer nok heilt sikkert på korfor i alle dager eg har brukt tida på å leite etter slike saker, og då er svaret enkelt: Adrian har fått bekreftet at det er spesifikke språkvansker som gjør at det å gå på skolen ikkje er så lett for han. Og siden dette er ei forholdsvis ukjent diagnose, så er det lite informasjon å spore om temaet. Så kva gjør en då? Jo då oppsøker en alle fora kor en kan høste litt kunnskap. Og det har resultert i at eg i dag har blitt kontaktpersom for "foreldreforeningen for barn med spesifikke språkvansker" i Sogn og Fjordane. her var det ingen og eg syns det er viktig at vi som har barn med denne diagnosen har en mulighet for å snakke med andre som har det som oss. Det her er absolutt ikkje nåke enkelt å ordne opp i heilt på egenhånd. Bare gjennom åpenhet og god informasjon kan vi hjelpe barna våre! Så kjenner du nåken med spesifikke språkvansker, eller lurer på kva dette er, så er det bare å ta kontakt. Eg skal prøve å svare så godt eg kan.

Apropo barn. Eg blei tante 16.februar! Til ei bittelita snuppe! Nina og Tommy fekk seg ei lita prinsesse fem uker før tida, men alt gjekk veldig bra og sjølv om ho var lita då så legger ho godt på seg no og er blitt både rund og god. Så no er vi like mange unger både i nr 2 og nr 3 ;)

Ellers så har eg vore med på mitt livs kjekkaste opplevelse denne seinvinteren. Florarevyen! herregud så kjekt eg har hatt det! veldig masse kjekke folk, nye utfordringer og fantastiske tilbakemeldinger. Eg har fått mange nye venner og eg har vore på mitt aller første narchspiel!!! Bedre seint enn aldri ;) Eg fekk vel egentlig festa meir på dei to helgene vi hadde forestilling enn eg har gjort dei siste åra. Kan ikkje huske at eg nåken gong har vore ute fredag og lørdag to helger på rad... Nåken vil muligens sei at det var på tide og det var det nok, men livet mitt har på en måte hatt eit heilt anna fokus hittil. Før var det barn og barneproduksjon, no er det først og fremst barn, men også mammatid. Eller Ann Kristin tid, som eg kaller det. Eg trur det er viktig for alle mødre å innimellom få lov til å være i et fora kor en ikkje er mamma, men seg sjølv. Sunt for alle parter! Uansett så har eg, for å sei det med Kurt Arve sine ord : "We have got the best time we have ever had!!!"
Gleder meg til 30.mai og jubileumsforestilling! Godt eg blei med akkurat i år ;)

Så over til nåke heilt anna. I kveld har vi hatt "WinterSkau" i Røverhuset. Og vi har deltatt på verdens største miljømarkering, Earth Hour. Kristin og ungane kom ut til oss og vi lagde taco og sang ABBA sing star. Alle lys i huset blei skrudd av klokka 20.30 og vi hadde massevis med stearinlys over alt. Koselig. Men det var egentlig veldig kjedelig å se ut vinduet og oppdage at vi var heilt aleine om denne markeringa i nabolaget. Ingen andre hadde skrudd av alle lysene sine... ungane var heilt fortvila og trua med å gå rundt i nabolaget og be folk skru av lysene for å markere motstanden til klimaendringene. Jaja, så var i allefall vi flinke!

Så sjølv om Earth Hour bare varte en time, så sitter eg fremdeles her i stua med bare stearinlys og skriver mitt blogginnlegg... koselig og fredelig. Så no skal eg kose meg litt til før eg stiller klokkene litt fram og kryper til køys.

Det blei jul alikevel...

Du vakre spente julekveld
nå er du dratt forbi.
Vi gjemmer deg i minnet vårt
og ønsker du der vil bli.
For gavene er åpnet opp
og der var mye flott
av både ting vi trengte
og av gaver som gjør godt.
Må romjulsfreden senke seg
for alle og enhver,
la dagene som kommer nå
bli "julekveldsdessert"...

Ja, så var enno ei jul snart over.
Det er litt rart i grunn.
Vi jobber og styrer og kaver og maser for at det skal bli heilt perfekt.
Og så plutselig er alt over og en kan spør seg om alt kavet var verdt det...
Tidlig på dagen i går tenkte eg fleire ganger at eg måtte ordne litt til og eg burde vaska litt meir og rydda endå litt til, men så plutselig var julekvelden der og vi kosa oss likevel.
Sjølv om det var skittentøy på badet.
Sjølv om barnerommene såg ut som om der hadde vore terroraksjon.
Sjølv om eg fann hybelkaniner i stua.
Sjølv om det var to små som hadde dradd utover ei ruse utenfor huset i håp om å få fanga julenissen...
Det blei jul alikevel.

Heilt sånn som det skulle bli blei det jo ikkje likevel.
Mamma, pappa og Eirik skulle være hos oss men det blei ikkje nåke av, dessverre.
Mamma blei liggande med skiveutglidning i ryggen og tilbragte julekvelden i senga si,
Eirik fekk spysjuka og var ikkje i form til nåke julekveld med fire øsne unger,
og pappa blei då selvfølgelig heime med sine to pasienter.
Sjølvsagt var dette trist, kanskje mest for dei som ikkje kom til oss, men slike ting rår vi ikkje over.
Dei fekk ei annerledes jul, og vi fekk vår første jul aleine.
Men, det blei jul alikevel...

Etter at pakkane var åpna så var eg en tur i kirka og sang for dei som deltok på alternativ jul.
Det var veldig greit å få bidra der.
En stor kontrast fra den julefeiringa eg forlot ei lita stund.
Eit fantastisk tiltak av Herdis Seim og hennes medhjelpere.
Når eg kom heim til mine hadde bestemor tatt turen opp til oss. Veldig koselig.
Så blei to små trøtte barn lagt
og to større trøtte barn fekk være oppe til augene nesten lukka seg heilt av seg sjølv.

I år fekk vi faktisk ikkje så innmari masse gaver, og det var veldig deilig.
Ikkje masse unødvendig tull og tøys, og ungane fekk berre ting dei trengte og ønska seg.
Så alt i alt har vi hatt ei fin julefeiring.

No gjenstår det berre å klare å fylle romjula med ro og fred og ikkje kave seg opp for ingenting.
Det blir mykje lettare når Trond ikkje skal jobbe og vi kan være heime alle seks og sleppe å ha på vekkerklokke...
Eg har faktisk ikkje klokke på meg i det heile tatt.
Trenger jo ikkje det.
Har ingenting eg skal rekke...

Så no er julebloggkalenderen ferdig, og kven veit når neste blogginnlegg kjem..

Fortsatt god jul til deg, fra meg.

Giddalause...

Nei og nei. No har ho glømt heile bloggen....
Neida. Ikkje glømt den, men eg har hatt et anfall av god gammaldags giddalause! Og det må no vel være lov no når det lakker mot jul. Eg har egentlig senka skuldrane godt ned og tenker som så at det blir jul uansett. Huset er sånn nåkkenlunde, kaker og boller er komt på plass, og det mangler bare et par julegaver, som eg skal handle i morra. Så då er det i rute.

Dei siste dagane har eg ikkje gjort nåke spesielt. Litt sånn julegreier og litt strikking. Eg fann ut at eg skulle lage litt julegaver sånn i siste liten.

I dag tok eg bilde av ungane. Skulle jo laga julekort, men eg har laga romjulskort i stedenfor.
Sånn blei det.Deilige nissebarn.

I dag har eg vore på generalprøve til julekonserten. Merker at det begynner å krible. Gleder meg til at det skal bli lillejulafta og eg kan stå sammen med dei andre og synge jula inn. Dei samme gamle gode julesangane, som rører i hjerterota gang på gang. Litt som Hovmesteren. "Same preceduire (?) as every year, Miss Sophie!"

I morra skal vi gjør oss ferdig med juleforberedelsane....trur eg....

Natta!

Juleferie!

Endelig juleferie! Dvs eg skal jo på jobb i morra, men alle elevaktiviteter er ferdige. Så no kan vi legge vekk julenoter og øvingsplaner og senke skuldrene og bare nyte julefreden.
Men ikkje misforstå, arbeidet med juleforberedelsene på kulturskolen er utrolig givende og kjekt, men det er uansett deilig når juleferien gjør sin entrè.
I dag har sangelevene vært på Amfi og hatt en liten uformell julekonsert. Veldig koselig. Eg og Marthea sang en sang aleine, og det var veldig koselig. Ho er så flink! "Den lille stjernen" av Ole Paus var det vi sang. Ellers så sang vi dei kjente og kjære julesangene og eg tror nok vi skapte litt julestemning for dei som var der.

Det er så deilig å se kor glade ungane er no når Trond er komt heim. Bendik smiler heile tida, og eg er degradert. No er det pappa som gjelder og ingen andre. Dei andre skjønner nok meir av dette at pappa er heime litt og på jobb litt, så heimkomsten blir ikkje like bemerka av dei.
"Pappa obba øya, no eme?" Var det einaste Bendik sa i dag tidlig. (oversatt til Norsk betyr det; Pappa jobba på øya og no er han heime?)

No er vi inne i ei skikkelig kakelinne. Kakelinna var en mildværsperiode som ofte kom rett før jul, og tidligere meinte folk at det blei mildt fordi det blei steikt så masse julekaker. Temperaturen har gått fra mange minus i forrige uke, til fleire pluss denne veka. Så no er det full storm ute og det er både kjekt og kjedelig. Kjekt fordi det er deilig å sitte inne i drittværet, kjedelig fordi det ikkje er kjekt å gå ut... Det er i allefall deilig å ha fått ved. Så då kan det bare blåse så masse det bare vil!

Men det var dagens oppdatering ;)
God natt og sov godt...

Hjemkomsten...

Det skal bli andre bollar når papen kjem heim....
Ja, i kveld fekk eg mannen i mitt liv heim til jul. Så deilig å skulle være to resten av dagane fram til jul. Eg er som kjent ikkje komt heilt i mål med alle ting, men det er no enno ei veke att... Og som sagt; alt går!

På jobb i dag fekk vi sjå "jul hos Kystnissane". Forestillinga vår fra fredag. Det var veldig kjekt å se det. Oppdaga at vi langt på vei har fått til akkurat det vi ville. Det trauste og rolige samtidig som magien og mystikken hadde sin plass. Planen er at dette skal leggast ut på heimesida til kulturskulen så då er det bare å stikke innom og sjå...

Eg og Marthea har vore på julefest med klassen hennar i kveld. Ein veldig kjekk julefest. Ungane er kjempeflinke og dei hadde øvd inn program for ein time. Det var julesanger, dikt, sketsj, pianospill, trommespill og tilslutt eit skikkelig blokkfløyteorkester. Og eg må bare ærlig innrømme at eg, som absolutt meiner at den norske skolen må finne et anna instrument å drive noteinnlæring med, blei skikkelig imponert over det dei spilte. Veldig bra!
Høydepunktet på festen var selvfølgelig utlodninga. Alle hadde med seg en gave kvar og dei solgte 300 lodd! Men alle premiane gjekk til under halvparten av elevane, så det var mange snurte småbarn... Men då er det godt å ha kloke lærere! Dei tok med seg alle dei som ikkje hadde vunne ut på gangen, og etter ei stund kom alle superblide inn igjen med kvar si tegneblokk! Då tenkte eg :"Dei to der har virkelig skjønt det!" Takk og pris for slike fantastiske lærere.

Tirsdagane pleier jo eg å ha date med Jeanett, men dei to siste tirsdagane har ho droppa ut. Kan ikkje skjønne at Oslo er meir interessant enn å se Grey's med meg... Men eg fekk jo mannen heim midt i Grey's, så då var det ikkje så trist likevel...

Så no skal jula komme i Røverhuset også. Endelig...

I kveld vil eg avslutte med eit dikt som er barnslig og vakkert...


Til Betlehem
Skynd deg, vesle hesten min,
ri til Betlehem.
Jeg har spent fast salen din
og sitter trygt i den.

Skynd deg, vesle hesten min,
spring bakken opp i trav.
Jeg har tak i manen din
og faller ikke av.

Skynd deg, vesle hesten min,
spring til Betlehem!
Trave, trave som en vind,
dagen blir så sen.

Stanse, vesle hesten min,
vi er fremme nå.
Stjernen lyser stille inn
på julekrybbens strå

Det var alt for i kveld... Natta *

Mandag..............................................

Mandag morra blues...
Lurer på ka det er med mandager...
Ungene er helt umulige. Eller kanskje det er eg som har veldig kort lunte?
Muligens en kombinasjon...
I dag har i allefall ungane krangla nåke forferdelig, og Bendik har dreve å kasta på alt mulig.
Det endte med ei knust nissekule og et knust glass. Og det er jo sånn som kan skje, men han gjør det med fullt overlegg og så ler han rått. BØLLE!!!
Marthea har lukka igjen ørene sine og det lille ho hører bare skiter ho i.
Egentlig har eg forståelse for at det blir litt masse for dei no. Det er bare 9 dager til jul, pappa'n kommer i morra (heldigvis), dei skal framføre ting på skuleavslutningene sine og all denne spenninga kan drive en heilt av hektene og en blir litt surrete.
Like fullt må det no være lov å klage litt...

I helga har Norge mista to viktige personligheter. Den aller viktigste er nok heile Norge's mormor, Anne Cath. Vestly, og den andre er Naustdals store sønn, Kjartan Slettemark. Kunstner med mange sprø påfunn.
Og så døde Derrik i helgen. Massevis av viktige personligheter.
Får bare be om at dei alle må få kvile i fred.

Ellers så har eg handla litt julegaver i dag. Har satt meg som mål at innen søndag skal eg være ferdig med alle og dei skal være ferdig innpakka! Så får vi sjå om eg får det til.
Eg har tru på at berre en bestemmer seg og vil nok, så går alt.

Men no er det kveld, og eg skal avslutte med eit par velvalgte ord av Haldis Moren Vesaas.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind
og eg går fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjald oss to.
Anten vi møttes titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du

Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Halldis Moren Vesaas

Alt Går!

Tenn lys!

Tre lys skal flamme for alle som må sloss.

For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.

Må ingen miste motet før alle folk er ett.

Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

Berre 10 dager igjen til jul, og eg har bare kjøpt eit par julegaver... Men det er ikkje nåke problem, for eg har funne ut ka eg skal kjøpe, og då er jo over halve jobben gjort. Så planen er at no når Trond kjem heim, så tar vi oss en tur til by'n en formiddag og kjøper det vi mangler.
En grei måte å få det unna på.
Men kva dag det skal bli, veit eg no ikkje... Eg som trudde at bare vi fekk konserten unna, så var det meste gjort... Neida. Denne veka er det avslutninger på både skule og kulturskule og klubb og kor og så skal FRYD synge på JuleLutt i Førde på fredag.
Men vi får det nok til likevel. Alt går!

I dag har eg vore i by'n og sunge med koret. Veldig uvant å synge ute. Lite klang og akkustikkhjelp å få i Strandgata en søndag med åpne butikker. Det stod til og med en bil ved siden av oss og tuta! uoppdragen billist. Men det gjekk bra og folk klaga i allefall ikkje...

Og så har eg fått ved i dag. Så no kan eg fyre i peisen heile jula (hvis det blir vind). Reknar med vi har ved i lang tid no. Kjøpte 20 40l sekker. For tre år siden kjøpte vi et halvt mål, og det var tomt no i høst, så vi er ikkje storforbrukere av ved for å sei det slik...

I dag våkna eg til ei nyhet som virkelig gav meg angst. Husbrann på Herøy. To funne omkomne. huset hadde vore utleigd... Eg kjente det gjekk kaldt nedover ryggen på meg. Tok telefonen og ringte Trond. Heldigvis tok han telefonen, og han kunne fortelle at han ikkje jobber på Herøy, men på Harøy. Thank God for det...
Likevel så er det forferdelig med slike tragedier no rett før jul. Dei fann fire omkomne og alle var under 25 år... Tragisk.

No er det ei stund siden eg har lagt ut eit dikt, så i kveld vil eg dele eit vakkert med deg.

Det er kjærlighet som får oss til å blomstre -
ikke vårt utseende,

ikke vårt arbeid,

ikke våre ambisjoner,

ikke våre bragder,

ikke våre foreldre,
ikke vår status,

ikke våre drømmer.

Alt dette andre er fyllmasse,

drivstoff i våre liv.

Men det er kjærligheten

- hvem vi elsker,

hvordan vi elsker,

hvorfor vi elsker og at vi elsker

- som virkelig danner oss.
(Daphne Rose Kingma)

Men no er det kveld og eg skal ha min skjønnhetssøvn (nåke som betyr at eg må sove lenge...)
God Natt.

Back in buisness

Nei, har du sett...Jammen er det ikkje blogg fra i går. Jaja, sånn kan det gå.

Forklaringa er enkel. Det blei veldig seint i går før vi var heime igjen fra konsertane. Siste forestilling var ferdig halv ni, og halv ti skulle det være rydda klart til kino. Du veit at kinoen her i byen, den er hellig!
Så vi stod på som nåken tullinga. Demonterte en bråte med stilas, pakka ned alt krimskramset, alt lydutstyr og alt anna teknikk som vi hadde brukt. Vi var vekk fra scena halv ti, men halv elleve var vi fremdeles ikkje ferdig å lesse tilbake alt på jobb. så det er forklaringa. Eg gadd rett og slett ikkje, og dessuten hadde eg besøk med meg heim. eg og Kristin hadde vår tradisjonelle "utblåsningsdate" etter konserten. Veldig kjekt og veldig sunt.
Forestillingene blei en suksess. Masse fornøgde barn og foreldre. Enkelte blir jo aldri fornøgde, og bare MÅ klage på alt mulig, men dei bryr vi oss ikkje så hardt om. Dei får bare være sure. Vi var fornøgde med resultatet, og ungane hadde kosa seg, og då skal vi og være fornøgd.

Siden det har vore ei skikkelig maraton veke på meg, så droppa eg øvinga til julekonserten i dag. Eg hadde ikkje hjerte til å reise fra ungane i dag og. Dei har sove hos mamma og pappa i natt, så då fann eg ut at hvis dei ikkje skal glømme at eg er mor deira, så er det best å være med dei. Derfor har vi bare vore heime og kosa oss i dag. Vi har baka lussekatter og bare slappa av og gjort ingenting. Hadde oss en lliten tur i byen og fekk ordna to julegaver. Det er ikkje dårlig!
Må handle et par til i morra og på mandag, slik at eg får sendt dei avgårde før den 16.

Ja, det var vel alt eg kunne melde fra Røverhuset i dag.
Legger ved nåken bilder fra i går. Kos deg med dei...
Marthea på si aller første Kulturskuleframsyning.Mammanissen.

Error?

Driftsmelding:
Eieren av denne bloggen har brukt opp dagens hjernekapasitet og er lagt til lading. Det blir derfor ikke noe blogginnlegg for i dag. Regner med at batteriene er ladet og at hjernekapasiteten er utvidet til i morgen.

Jeg er så sint, så sint at jeg kan ikke sove!!!

No er eg egentlig litt sint!
Sånn småsint.
Det har vore heilt greit i heile dag, men etter at eg var ferdig på jobb begynte det.
Eg hadde lova å komme raskt heim til bestemor sånn at vi kom oss heim til oss sjølv før Blåfjell.
Men selvfølgelig blir det sånn at når en endelig er tidlig ferdig så skjer det nåke. I kveld blei vi sittande på jobb og vente på en som hadde glømt at dattera var ferdig på øving kl kvart på seks...
Ingen krise, men eg blei for sein til Blåfjell...
Så kom eg heim til bestemor og skulle hente ungane. Ho stod på farten for ho skulle være med tante på besøk til Jeanett. Vi fekk alle inn i bilen, men har en først havna utpå så slutter det ikkje så lett...
Med fransk høgteknologisk bil med automatisk handbrems sklei eg rett ut av veien i oppkjørselen til bestemor. Så der stod vi. Eg og ungane, og tante og bestemor og Tim. Ingen kom seg dit dei skulle.
Kem skulle hjelpe meg? pappa var på Ylvis 3, Trond er på jobb...
Heldigvis fekk tante tak i onkel og Pål. Dei kom og etter litt jobbing fikk vi bilen opp på veien igjen. For å sei det med torje sine ord: "Dei to der var kjempekule! Dei klarte å få bilen opp sånn at vi kan reise heim og sove!!!" Enig med han.
Så kom vi oss heim. Der hadde Adrian glømt alt som heitte å rydde opp etter seg. Der såg det mildt sagt bomba ut. Eg bestemte meg for at han fikk komme seg heim og rydde, så då begynte eg å ringe. Men sjølvsagt fekk eg ikkje tak i han. Etter ei god stund fekk eg endelig kontakt og han kom heim.
Så begynte Torje å HYYYYLE! Han hadde fått vondt i magen.
Kiro klikka og glefste etter alt som bevega seg og eg kjente at eg begynte å bli heit i toppen.
Så fekk eg dei to minste til køys. Torje var sjølvsagt tørst og når han fekk vatn klarte han å tømme alt utover seg. Full skifting av alt!

Men når dei to minste var lagt så laga eg og ungane Negerboller. Kjempedeilig. Det var akkurat som å reise tilbake i barndommen. Dei brune små bollane med havregryn. Dei smakte akkurat så godt som eg huska...

Så gjekk dei to største og la seg og eg skulle nyte freden. Men korfor skulle no det slå til, når alt anna har gått meg imot?
Neida. Kiro tørna heilt og begynte med den forbanna bjeffinga si. I kveld var han verre enn han nåken gang har vært, og tilslutt måtte eg legge han. Så han står no der ute og bjeffer. Han har fått tur, leike, kos, mat, vatn. Likevel er han sint.
Han held på å gå meg på nervene...

Vi får håpe det blir likar' i morra...

Så no vil eg bare gå å legge meg, men terroristen vår har visst andre planer....

Så i kveld blir det bare et lite sitat til slutt.

Gå aldri sint til sengs. Bli heller oppe og slåss!
Phyllis Diller

Så eg må vel bare holde meg våken.....

Fri til mammatid

Mot jul

Som`ren er borte
dagene korte,
men gjennom mørke, tåke og regn
langt i det fjerne
lyser en stjerne –
Betlehems-stjernen, det himmelske tegn.

Snart skal vi høre
klokkene føre
budskap om høytid i hjemmene inn.
Klart skal det klinge,
inn skal de ringe
julen for alle – i hjerte og sinn.
Eit dikt av Margrethe Munthe blir starten i dag.

Har endelig funne roen.
I allefall før det braker laust med "Jul hos kystnissane" torsdag og fredag.
Men det er då og no er no.

Har tatt meg en ettermiddag fri for å være mamma og lade opp batteriene litt. Det er viktig!
Vi har vore inne og leika og sett på film i dag. Gaven fra loftnissen i dag var en film om Marikken. Eg har aldri hatt et forhold til den figuren til Astrid Lindgren, men Marthea liker ho veldig godt, og ho og Torje har virkelig kosa seg med filmen.
Bendik har gått rundt her og "laga middag". Det blir masse luftboller og ventesuppe... Det er veldig kjekt å se at han begynner å bli stor. Ordene kjem som perler på ei snor, og han setter fleire og fleire ord sammen. Eg er fullstendig klar over at det sikkert bare er vi her i huset som skjønner alt han seier, men øvelse gjør mester. Han blir nok forståelig tilslutt.

I ettermiddag begynte det å snø masse. Det er blitt heilt kvitt ute. Skikkelig julestemning. Sist vi hadde snø endte det med ei holke som en sjelden har sett maken til. Alt stoppa opp. Så i kveld ser det ut til at en eller annen har funnet ut at snøen må bort fra veien med en gang. Den siste timen har brøytebilen kjørt fram og tilbake her forran huset i ett. Det høyres nesten ut som om asfalten også skal vekk... Men eg skal ikkje klage. Det blir no brøyta!

No virker det som betennelsen min er på skikkelig retur. Ingen vondt i dag, så no skal eg få fram ull og ikkje fryse meir. Eg vil ikkje få dette en gang til.

Siden eg begynte med eit dikt så tenkte eg å slutte med eit bilde i kveld.
Eit bilde av mine deilige barn.
Dette bildet tok vi i september. På toppen av Hovlandstøylen.
Dei har ærleg fortent medaljene sine! Er ei ikkje nydelige???

Mandag morra blues....

Mandag igjen.
For meg er alltid mandag et mareritt. Dvs. marerittet er egentlig så enkelt at eg ikkje liker å stå opp tidlig, og at det er så pyton at det bare er to dager i uka eg sleppe det. Eg syns jo det at en kunne vore litt meir rettferdig i fordelinga av fridager... Men sånn er det ikkje, og det hjelper lite å klage over det.

Men mandag er det altså i dag. Det har vore vått og kaldt i dag. Ikkje sånn veldig kaldt, men kaldt. Og mørkt. Det har ikkje vore skikkelig dagslys i dag og det er litt kjedelig. Kvelden blir sålang då, og formiddagen så kort. Men det spiller egentlig ikkje så stor rolle, for eg er fortsatt inne. Skal ikkje være ute før eg er frisk igjen. Her er det ikkje snakk om å ta nåken sjanser. Har planer om å bli kvitt denne betennelsen fort som fy!

Kiro har vore på dyreklinikken og skinna seg i dag. Han blei så liten og tynn... Men no er juleklippen tatt og takk for det.

Ellers så har dagen bare vore avslapping i huset. Det er veldig deilig. Marthea og Torje var hos oldemora og pynta huset der i ettermiddag. Kjekt både for liten og stor. Heldige mine barn som får lov til å vokse opp med oldeforeldre.

Men no held eg på å sovne, så då seier eg godnatt...

Slapping off....

Tenn lys !

To lys skal skinne for kjærlighet og tro,

for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.

Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.

Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

En nydelig adventsang. Den inneholder så masse meir enn bare den bibelske historia. Den handler om nestekjærlighet og det syns eg er fint å huske på no i adventstida.

I dag har vi bare vore inne og sløva. Ungane gjekk i pysjen til middag, og vi har sett på film og laga natronkaker. Det var bare Adrian og eg som spiste dei, men då varer dei forhåpentligvis lenger. Tenkte å putte dei i frysen, men eg veit ikkje om det er lurt. Uansett så kan ikkje dei ligge heilt til jul, så enten må dei etast eller frysast... Trur frysen er det beste alternativet.

I lang tid no har vi hatt frost og veldig klart vær. I kveld kom vinden og regnet tilbake... Deilig å sitte inne i sånt vær. Uansett så har eg bare vore inne i dag. Tar ikkje sjansen på å bli kald på puppen... Betennelsen er begynt å gje seg og eg føler meg bedre. Det er eit godt tegn. Må være frisk no før det virkelige maset slår til.

På fredag er det juleforestilling på Kulturskolen, så dagane før den er bra hektiske. Vi må handle inn til alt i morra og gjør ferdig alt vi ikkje har fiksa.

Men når vi er ferdige med den konserten, så er det så og sei jul. Det blir deilig. Trond kjem heim om ti dager og då håper eg på å være ferdig med nesten alt av julegaver.

Den verste jobben er å finne ut ka som skal kjøpast. Når det er gjort er det bare å innta shoppeposisjon og fyre avgårde. Satser på å få meg en ettermiddag aleine på byen slik at eg får det unna.

No i kveld har eg bestemt meg for å finne køya litt tidlig slik at eg er opplagt til i morra. Det trur eg må være en fin strategi. eg er jo så morratrøtt at det er ei skam. Har alltid planer om å stå tidlig opp og gjere det koselig for ungane, men eg får det aldri til...
Så kanskje i morra???

I kveld vil eg avslutte med en godnattasang...

Nå lukker solen sitt øye, snart lukker jeg også mitt.
Gud Fader i det høye, du lukker aldri ditt.
Du ser hver stjerne i vrimlen, og hvert et barn på jord.
Du hører høyt i himlen, den sakteste bønn på jord.

Når Far og Mor og alle, seg også til sengs har lagt.
Da ber jeg deg om å sende, din englehær på vakt.
Så vokt oss da alle sammen, så ingen drømmer stygt.
Så sier jeg glad mitt amen, og sover godt og trygt.

Godnatt.

en salig blanding av ingenting...

Endelig en dag full av ingenting.
Har vore heime her stort sett i heile dag.
Var sjølvsagt i hallen og såg på Marthea som spelte handballturnering.
Eg og Jeanett og dei to yngaste var oppe og såg den siste kampen hennes.
Det var sjarmerande. Holde ballen i hendene, gå tre skritt, late som du kaser på mål,kaste den til en av dei andre på laget og den kaster ballen mot mål. Step by step i praksis.
Ho var ikkje så opptatt av kem som vann. Ho var meir opptatt av at ho var flink i mål ;)
Og det var ho! Ho slapp inn berre eit mål og så scora ho fem. Bra det i sin første handballkamp!
Ho elsker det og det elsker eg. Fysisk aktivitet er viktig både for liten og stor.

Ungane har vore på Juleverksted i dag. Dei kosa seg skikkelig.
Bendik var heime med meg. Han må nok vente til neste jul før han får være med. Juleverkstedet blei avslutta med Gløgg og Kakemenn,
og då fekk eg og Kristin og Bendik lov å komme også.

Ellers så har eg vore på legevakta i dag. Eg er full i brystbetennelse! og det heilt uten å amme. Syns det er skummelt. Prøvde å lese litt om det på nettet, men det gav eg meg fort med, for det var i allefall skummelt!
Får spise medisinen min, og håpe på at det ikkje er nåke anna enn en betennelse...

Eg hadde jo planer om at eg skulle bake litt i dag, men siden eg ikkje har vore heilt i form så lot eg det være. Vi får se i morra... Då skal eg heller ingenting. Bare være inne og slappe av. Akkurat som eg hadde tenkt.

Kveldens dikt er skrevet av Alf A. Sæther. Et vakkert dikt som eg er blitt veldig glad i.

Lærdom

Å elska
er å vera stille
nesten heile tida
og ha varme hender.

Å elska
er ikkje å vakta,
men å sjå ein annan veg
til rett tid.

Snakk ikkje om ekstasen
når du meiner
kjærleiken.
Dei bur på kvar sin stad
og møtest
sjeldan.

Snakk heller
om å gå til fots
gjennom ti tusen kvardagar
og aldri halda opp
med å vera den rette.

Å elska
er å tenna lys
og tørka tårer,
natt og dag.

No var eg i ferd med å gjøre det store!
Tenkte eg skulle pynte litt på bloggen, og så trykte eg feil og sletta alt eg hadde skreve. Heldigvis var det en trylleknapp, så eg fekk alt sammen opp igjen. Hvis ikkje hadde det ikkje blitt nåkke bloggings i kveld! Så no var vi heldige...

Får gje meg mens leiken er god.
God Natt!

"WinterSkau"

For et øyeblikks tid er det stille....
Starten på en vakker julesang.
Og slik føles det no.
Eg skulle jo ha en dag uten nåke som helst oppgaver.
En dag i desember heilt uten plikter.
Det er jo en drøm.
Men som regel blir det med drømmen...
Ikkje misforstå. Eg har hatt en fantastisk dag!
Men det blir litt hektisk av og til.
I ettermiddag har vi hatt en "WinterSkau" dag.
Kristin og ungane kom til middag og vi har bare kosa oss.
Jobba med fotobok og ungane har vore på (den forb...) Habbo- greia.
Og så blei det litt Cola og sjokolade, og når det begynte å virke var det slutt på freden...
No er det stille og alle fire er lagt. Eg elsker å være med ungane mine, men det er fantastisk deilig når dei er komt i bingen og ligger der som fire engler og sover.
Då kan en ikkje skjønne koss det er mulig å bli sint på dei... Blendavaska smådjevler....

Eg har hatt meg ein razzia i kleskapa til ungane i dag. Resultatet blei seks poser med klær til Freteks, en pose til Purkehola, og en pose som skal opp i det røde huset lenger oppe i veien. Deilig å få det unna. Så får eg sjå om eg får tatt mitt og Trond sitt i morra.
Eg har nemlig en plan om å kvitte meg med alt som ikkje er i bruk her i huset.
På torsdag tok eg kommodeskuffene i stua og gangen.
Dei var fulle av duker som eg ikkje har brukt siden vi flytta inn her. Då gjekk det i bosset. Unødvendig, kanskje. Kunne nok gitt dei vekk til nåken, men gjort er gjort...

Det er deilig at det er helg no.
I morra skal Marthea være med på si første handballturnering.
Ho gleder seg villt og håper på å vinne alle kampene!
Skal inn og se på ho, men Janne tar ho med seg inn, heldigvis. To små som må voktes inne i hallen aleine i det kaoset blir ikkje aktuelt.
Så eg har baka boller til kiosken. Det var mitt bidrag denne gangen. Neste gang får vi stille opp.
Etter turneringa skal dei tre eldste på juleverksted hos mamma og pappa.
Dei gleder seg veldig og skal ha med seg Tiril og Gard.
Det er så kjekt at ungane går så godt i lag. Dei liker å være med kvarandre og det er supert.

Men fredagskveld er også tv-kveld, så no skal eg se Hunter og kose meg med litt brus og chips.
Kos deg du og...

Eit bilde fra onsdagsturen min....

Strømløs tannlege

Endå ein dag er blitt kveld.
Ein innholdsrik dag, prega av fram og tilbake i bil.
Det har vore den store tannlegedagen i dag.
Både Marthea og Torje hadde tannlegetime, og eg har vore på møte.
Marthea sin tannlegetime blei det foresten ikkje nåke av.
En oppbrendt kabel sørga for det.
Heldige var vi som satt på venterommet og ikkje om inn... Det må jo være toppen av uflaks. Å sitte i tannlegestolen med munnen full av remedier og så går strømmen!!!
Godt det ikkje var meg!
Torje var kjempeflink. Null hull!

Ellers så har det ikkje vore nåke spennande som har hendt.
Fellesøving på kulturskulen var eit herlig kaos.
Deilig å se at det myldrer og lever over alt.
Det var då vi skulle hatt eit kjempestort lokale slik at det ikkje blei så trangt.
Men det gjekk no på eit vis. Eg måtte gå litt tidligere fordi eg var uten barnevakt og dei to minste begynte å bli vel varme i trøya og då blei det litt for masse oppmerksomhet...
Då blei det umulig å holde dei rolige, så då gjekk vi heim.
Trur dei var like trøtte som eg, så det var egentlig godt å komme seg heim.

I kveld skal eg på klubb.
Det er mitt fristed og heldigvis har eg bestemor!
Ho stiller opp og hjelper til når eg treng det.

Så derfor må eg avslutte no ;)

Bestemødre.
Mel: Kjærlighetsvisa.

Til bestemødre nå jeg sender tanker
for hva var verden helt foruten dem.
Det er for dem et barnehjerte banker
og selv som voksen trenger vi en klem.
Når mor og far de stadig var på jobben
og bestemor til stede alltid er.
Ingen er så god som du da.
Ingen er for oss så kjær.

Når gråtende med skrubbsår vi kom til deg
du var der fort med klem og trøstens ord.
En lekekamerat var kanskje ugrei
men du sa, vi var vakrest her på jord.
Av tillit og av omsorg vi fikk lære
et forbilde for oss du alltid er.
Ingen er så god som du da.
Ingen er for oss så kjær.

Vi vokste opp med mange gode minner
en barndom som du gjorde rik og go'.
Så håper vi at nå som år forsvinner
den lærdom som du plantet her vil gro.
For det er sikkert at du trygghet ga oss
og viktig for oss den i livet er.
Ingen er så god som du da.
Ingen er for oss så kjær.

En hyllest dette er til bestemødre
som stiller opp for store og for små.
For lillesøster og for lille brødre
som bestemors omtanke her vil få.
Vi takker for den omsorg uten grenser
og alt du var for oss, og stadig er.
Ingen er så god som du da.
Ingen er for oss så kjær.

Kem sa rolig førjulstid!?

"I år skal eg ha ei rolig førjulstid..."
Jaggu sa eg smør!
I dag har eg farta rundt som en jojo og no er hodet mitt så fullt at det kjennes ut som et eller anna er på vei ut øyrene!
Men eg klager ikkje!
Eg er kjempe heldig som har en jobb som lar meg få øse ut
med ville ideer og der kreativiteten bobler over.
Kan ikkje bli bedre!
Men hektisk no før jul, det er det!

Dagen i dag begynte som vanlig; tidlig.
Ungane var klar til kalenderopning kl 07.00.
I dag var det Marthea som fikk åpne.
Den der Loftnissen er en rettferdig fyr.
Kvar sin dag å åpne.
I dag var det film om Pippi.
Så flott å ha en Loftnisse som er like glad i Astrid Lindgren sine filmer som det eg er.
God smak den der oppe...
Klokka halv ni var alle fire ungane levert, og eg kunne ta på masse klær og lufte hunden.
I dag gjekk vi over Knapstadmarka og han fekk lov å springe fritt!
Då var han lykkelig!
Han fekk løpt av seg en del energi.
Full rulle heile tida.
Det var så fantastisk flott oppe på marka i dag tidlig.
Rimfrost over alt og heilt vindstille.
Eg hadde faktisk vore glup nok til å ta med fotoapparat, så eg fekk tatt litt bilder.
Det var sjølvsagt ikkje alle bildene som blei like bra, men nåkken blei rett og slett fine,
om eg skal få sei det sjølv.
Du kan no bare se...
Ferdig på tur var det bare å komme seg på jobb.
Der var det først litt musikkterapi,
og så var det manusforfatting og dialogskriving som stod på planen,
før dramaelevene kom stupande inn døra.
15.00 var det middag hos bestemor med påfølgende overlevering av unger.
Ho passa dei til mamma var ferdig på jobb.
Når middagen hadde lagt seg bar det tilbake på jobb.
Musikkbarnehage og grunnopplæring skal være med på Julekonserten, så då må vi ligge i hardtrening for å få dei små med på leiken.
Så tilslutt var det øving i FRYD.
Og etter det var eg heilt ferdig og veldig klar for å sette meg ned med pc'n og bare sløve.
En hektisk dag, men det er bare sånn det er rett før jul!

Det er heldigvis ikkje kvar dag det er sånn.
Onsdagen er rimelig spesiell,
men no før jul er det fleire og fleire dager som er sånn.
Det er då det er viktig å kunne sette seg ned i godstolen og bare innse at huset flyter
og at det kjem til å gjør det når eg står opp om morra'n og.
Det er greit det. Med rot,altså. Du veit kor du har det, men det er dessverre en voldsom spredningsfare, så tilslutt er det over alt...

I kveld vil eg slutte med eit flott dikt av Arne paasche- Aasen:

Bruk dagene godt!

Det gagner seg så lite
hva godt du har ment,
om ikke du gjør det
før alt er for sent.

For sent er for sent.
Det er alt en kan svare.
Din kjærligste tanke,
ditt varmeste ord
er blomster som visner
mens såkornet gror.

Det er ikke nok
at vi stadig får høre
om alt det du engang
har tenkt å gjøre!

En dag lukkes døren
for det du har tenkt!
Den dag er hver eneste
mulighet stengt!
Det haster! Du må ikke
nøle så lenge
at dagene stjeler
den tid du kan trenge.

Et skjebnetungt ord
er det nakne: For sent!
En nådeløs dom,
men svært ofte fortjent!

Og om du vil slippe
å høre det siden:
Bruk dagene godt
mens du ennå har tiden.

Eit visdomsord for fleire enn meg, trur eg...

Men no er det kveld er i huset.
Natta.

Gressenke igjen...

En kald og klar dag er over. Det har vært kjempekaldt i dag! Dvs. -2 grader er vel ikkje akkurat kaldt, men når en legger til at det var 7 grader for et par dager siden, så blir det kaldt. Og dessuten; hvis eg syns det er kaldt, så er det det!!!

I dag reiste Trond på jobb. 14 dager på Hardøya på Møre. Han slipper med andre ord unna det verste julemaset. Heldig han...eller? Eg ville jo ikkje bytta denne tida vekk for nåke i verden. Det skal være litt hektisk før jul. Sånn har det vært i alle tider, og sånn skal det fortsette å være. Dessuten har jo eg bestemt at det ikkje er travelt. Ikkje meir enn en gjer det til sjølv.
Eg er heldigvis ikkje av den typen som må vaske ned heile huset før jul. For meg er det viktigere å bruke tida sammen med ungane og gjere nåke kjekt sammen med dei. Jul blir det likevel.

I dag fann eg også ut at skal eg klare å komme i mål med alt, så må eg roe ned treninga litt. Det er full jobb heile dagen og massevis med ekstraøvinger no før julekonserten. Då må eg bruke resten av tida på meg sjølv og juleting. Trening får eg likevel. Hunden trenger en tur og ungane lar meg ikkje sitte stille særlig lenge...

Ellers i dag så har eg hatt besøk av Kristin og Tiril. Dei åt middag her og Kristin gjekk tur med hundane. Så godt å ha ei sånn ei. Full klaff på alle områder. Om eg har en sjelefrende, så er det ho!

Og som alltid på tirsdagen så har eg hatt besøk av Jeanett. Ingen tirsdag uten date! Veldig kjekt.
Grey's og gullerøtter er en veldig god kombinasjon. Når en legger til litt dip og et lite glass brus, så kan det egentlig ikkje bli bedre.

Det er nåke med denne deilige førjulstida. Nåke rørande og vakkert. Unger som spretter opp av senga tidlig, tidlig, bare for å få åpne julekalenderen sin. Torje spør minst ti ganger for dag om det er no det er jul... Ikkje lett å forstå for en liten tass.

Men no er det kveld, og augene vil ikkje meir...

God natt
God natt alle blomar i hagen.
God natt alle fuglar i tre.
God natt alle svivande tankar
som følgde i dagen med.

God natt kvikke spel ifrå bekken.
God natt linne sus av vind,
som stryk gjennom hagehekken
og uroar dagdraumen min.

Svevnen har mjukare tonar
og linnare sus av song,
og stundom vakrare blomar
enn dagen har nokon gong.

Svevnen gjer blidare tankar,
og draumane natta ber
på villare vegar vankar
og fagrare syner eg ser.

Ny adventskalender....

Hei hå nå er det jul igjen!

Eller rettere sagt; adventstid igjen.

Og i adventstida er det vanlig å ha en adventskalender.
Og i år, som i fjor, blir dette min adventskalender.
Så om det blir din julekalender også, vil tida vise, men om det blir det, så gleder det meg.

Også i år har eg eit håp om ei rolig førjulstid. Fylt med gode aktiviteter og gode øyeblikk.
Syns kanskje eg har eit bedre utgangspunkt denne jula enn det eg hadde i fjor.
Då var eg på vei ned for telling. DET er eg absolutt ikkje no!
Grunnen til det er vel helst at eg har lært meg å sei NEI,
og så er eg i ein jobb som eg rett og slett berre elsker!
Tenk, så heldig er eg!

I går var det tenning av julegrana i by'n.
Syns det høres litt rart ut... "Vi skal tenne på julegrana..."
Torje trudde faktisk at vi skulle tenne på den. Men han er vel for tida litt meir enn normalt opptatt av brann enn barn flest. Dei har nett avslutta "brannvernveke" i barnehagen...
Men han fekk sjå at det ikkje var brann det dreide seg om,
men en flott juletradisjon som vi bare MÅ ha med oss.
Det regna litt når vi stod der og venta spent, men for min del gjorde det ingenting.
Eg stod no der med tårer i augene og gjorde et tappert forsøk på å synge
"Du grønne glitrende tre, goddag".
Det var ikkje sånn før eg fikk unger... men no er eg håplaus! Bløthjerta heiter det visst.
Siden det tok seg opp med regn blei det ikkje juletregang på oss.
Vi spaserte en liten tur opp i gata, før vi vendte nasen tilbake til bilen og kjørte ut til ho mor og han far for å drikke gløgg og spise pepperkaker og nylaga lefser.
Så heldige vi er som har familien så nær oss.
Gløgg og pepperkaker var godt det, men når brusen som ungane fikk begynte å virke var det bare å vende nasen heim og finne loppekassa.
Så pynta eg huset nesten ferdig og det blei nesten jul.

Ettersom eg har blitt eldre og fått en skokk med unger har det gått opp for meg at tradisjoner er nåke som eg ønsker skal være en del av jula.
I går laga vi kakemenn, slik vi har gjort dei fem- seks siste åra. I år fekk eg hjelp av ungane til all deiga var brukt opp, så no begynner det å bli gøy.
Og så innførte eg en ny tradisjon i går. Pinnekjøtt 1.søndag i advent.
Det blei suksess og det var kjempegodt!

Men det var dagen i går...

I dag har eg vore på jobb, og ungane har vore i barnehage og på skulen.
Og i ettermiddag har vi bare vore heime og slappa av med ungane.
Strikka, sett på "The Julekalender" og "Jul i Blåfjell".
Eg er så innmari glad for at det er Blåfjell og ikkje Barnas Superjul i år.
Den julekalenderen var heilt utrulig teit og streid imot alle mine tanker om førjulstid.
Rolig og stille blei det i allefall ikkje.

En anna tradisjon som eg har er å finne et dikt eller et vers å avslutte bloggen med.
I kveld har eg funne et vers om vennskap.

Venner for livet

Lyttende ører
et smil som forstår
gir lettere bører
leger sjelens sår.

Tanker som deles
en hjelpende hånd
sorger som kveles
av vennskapets bånd.

Smil blir til tårer
og tårer til smil
sannhet som sårer
men fjerner all tvil.

Evig fortrolighet
i riktig og galt
et vennskap med ærlighet
tåler alt.

Det var alt for i kveld. Håper vi leses i morra...

Gressenke i 30-årene...

På høg tid med eit lite innblikk i Røverhusets liv og virke...

Ja her skjer det ting og tang kan en sei. Det er jo ei evighet siden sist eg skreiv nåke vetig her, så eg kan jo egentlig bare begynne med det siste. Eg har jo blitt gammal siden sist. Fra å være ei dame i 20-årene er eg no ei dame i 30-åra. Heilt ærlig så syns eg det er heilt greit. Det må jo egentlig bare være en fordel å bli eldre, for alternativet er jo ikkje nåkke alternativ... Det å bli 30-år er ikkje nåkke krise. Mulig at det har nåkke med at eg på en måte ikkje har nåkke å få "panikk" for. Eg er gift, har hus og bil, fire barn og en hund. Då har jo eg oppnådd "standaren" på en måte. Slik føler eg det i allefall.

Ellers så er eg periodevis gressenke. Trond har fått seg ny jobb hos Møre Teknikk og jobber på Harøya to uker og er heime to uker. Galskap vil nåkken sei. Reise vekk på jobb når en har fire unger og en hund... Men heilt ærlig så syns vi begge det er deilig. Det er greit når han reiser, og når det nermer seg heimreise savner vi kvarandre masse. Dermed så trur eg at det er sunt for forholdet vårt. Vi har jo aldri vært fra kvarandre så lenge siden vi blei i lag. Det er foressten 14 år siden!!!! DJIZES!

Ungane har begynt på skule igjen og det er egentlig veldig godt etter en lang sommer. Vi har hatt en fantastisk flott sommer i år. Den begynte tidlig og bare varer og varer. Det er nesten sånn at det er deilig når det kjem ned litt regn, men bare nesten altså!
Vi har jo bare vært heime i ferien, men det har gjort godt for oss alle. Vi har hatt tid til kvarandre og slappa av. Adrian har jo vore på tur aleine til farmor og farfar og så har vi vært på hytta ei veke. I fint vær er det paradis på jord dersom en ser vekk i fra all knotten!!! Det er sikkert verdens største forekomst av den lille djevelen Ceratopogonidae der ute. Men siden eg prøver å fokusere på det som er positivt, så betyr det ikkje så masse. Vi har det fint på formiddag og tidlig ettermiddag når vi er der.

Eit skikkelig høgdepunkt i sommer var likevel at vi kjøpte oss ny campingvogn! Så no blir vi igjen campingturister og det ser vi fram til. Vi har fått brukt den ei helg, siden vi kjøpte den så seint på sesongen, men vi kjem sterkt tilbake neste år!!!

I sommer har eg vore skikkelig sprek, syns eg. Eg hadde jo et mål om å komme meg opp på Hatlesetnipa, og det klarte eg veldig tidlig i sommer, og i går var eg og ungane på Hovlandstøylen sammen med Sissel og en flokk andre voksne og barn. Ein kjempetur. Ungane fikk medaljer og t-skjorter og dermed så gjorde det ikkje nåkke at dei var litt slitne. Men det har vore litt gangsperre i dag, både hos store og små. Eg meiner det er eit sunnhetstegn, så det hjelper ikkje å klage ;)



Eg kunne nok fortsatt i evigheter om alt eg ikkje har fortalt, men eg trur eg har fått med det viktigste og då skal en ikkje klage.

Men eit lite bildepotpurri av sommeren i Røverfamilien er vel ikkje å forakte.


Far og fire barn på vei å trekke krabbeteiner


Trampolina har ikkje vore så masse brukt i sommer etter at Marthea knakk foten, men no er den veldig populær igjen.



Fire fantastisk flinke barn på Hovlandstøylen!

Slik har altså vi hatt det i det siste. Og eg har lyst til å bli flinkere med oppdatering, men eg lover ingenting ;)
Den som venter på noko godt venter ikkje forgjeves, veit du ;)

Se min nydelige bursdagsgave!!!

Dette får eg fra mann og barn til min 30-års dag. Har dere sett noe mer fantastisk???
Og, ja, eg har virkelig fortjent det!

I redsel for at bloggen blir sletta...

Hei!

Eg har nettopp funne ut at hvis eg ikkje oppdaterer innimellom, så kan det hende heile bloggen min blir sletta... Det ville vore usedvanlig trist....trur eg...

Å sei at det ikkje har skjedd nåkke særlig siden sist er bare tull, og at eg har hatt det alt for travwlt er også det. For eg har jo brukt pc'n kvar kveld og då kunne eg jo oppdatert, men det har eg ikkje gjort. Så sånn er det.


Det har faktisk hendt en heil del siden sist. Den største "begivenheten" var vel at arthea knakk foten heilt i slutten av mai. Ho hoppa på trampolina oppe hos tanta og hekta tåa fast i sikkerhetsnettet. Det endte med brudd heilt oppe i leggbeinet, rett under kneleddet. Mykje styr. Det blei gips fra lår til ankel og rullestol i fire veker. Veit ikkje ken som var mest lei på slutten... Eg holdt i allefall på å tørne. Når endelig gipsen var av starta kampen med å gå på foten igjen. Det var ikje bare bare, men no går det bedre og ho er nesten heilt som før igjen.


Så har jo ungane fått sommerferie. Dvs eg også. Det er utrulig deilig å sleppe å stå opp til lyden av vekkerklokka så alt for tidlig. Det er nesten det beste med heile ferien. Vi skal ikkje reise på nåkke tur i år. Adrian har vore to veker aleine i Skånevik og så har ungane vore på hytta. Litt "aleine" og litt sammen med oss. Det trur eg har vore bra både for foreldre og barn.

Og så har Trond fått seg ny jobb!!!!
Så no blir eg aleine med ungane i 14 dager og så kjem han heim og har fri i 14 dager. Det blir kjempespennende. Klart det blir annerledes og til tider veldig travelt, men korfor skal ikkje eg klare det når andre klarer det? Alt går når en er innstilt på det. Fokusere på det positive og glede seg over dei periodane han er heime. DET er min strategi.

Ellers så går livet sin vante gang her i Røverhuset. Eg er fortsatt "treningsnarkoman" og syns sjølv at eg er kjempeflink sjølv om det ikkje viser på vekta i det heile tatt. Men det får bare være sånn, for humøret og helsa er bedre, og det var tross alt derfor eg begynte å trene.
I forrige veke nådde eg eit av måla som eg hadde satt meg. I løpet av sommeren skulle eg på Hatlesetnipa, og det var eg på torsdag. Det var fantastisk flott. en tur som eg absolutt vil anbefale. Når eg satt på toppen der så tenkte eg at det er fryktelig synd at eg ikkje har sett den flotte utsikten før... Men det er aldri for seint. Heldigvis!

Bildet er utsikt fra Hatlesetnipa!

Ja slik er ståda her hos oss. Sommeren er lang enno og vi skal kose oss med ferie og forhåpentligvis masse fint vær og fleire fjelltopper...

En aldri så liten oppdaterings...

Å jøje meg så lenge det er siden det sist blei oppdatert her!!!!

Men slik er det når det skjer masse på en gang. Eller rettere sagt. Dagane har flydd avgårde og midt oppi det heile har eg vel egentlig ikkje hatt anna enn datatrøbbel siden jul. No er det ny harddisk på vei og då er det jo et aldri så lite håp om at eg skal bli bedre på blogginga også.

Dei siste månane har vore prega av oppturer og store nedturer. I februar mista vi tante Ingrid og det var tungt.
Samtidig mista Adrian en kjær kamerat og har hatt det tøft siden det. Det er utrolig kor store tomrommene blir etter de vi er glad i. Det er fryktelig synd at vi må miste de før vi virkelig kjenner kor glade vi er i de. Vi tar vel egentlig menneskene rundt oss litt for gitt... SLUTT MED DET!!!!

Når vi var ferdige med begravelse blei det plutselig påske og då reiste vi en tur til Skånevik. Koselig det, men det er alltid godt å komme heim igjen.

Men nok om det som har vore.

No endelig har vi fått våren tilbake igjen. Det er bare så fantastisk å se kor naturen eksploderer i liv! Det gjer godt for kropp og sjel!
I år har vi bestemt oss for at vi skal ha heimeferie. Vi har endel å ta oss til med i og rundt huset, og det får vi ikkje tid til andre tider enn når det er ferie. Dessuten har vi jo ei flott hytte rett uti her, som vi desverre bruker alt for lite.

Vi har jo allerede begynt litt på det som skal gjøres. Huset har endelig fått ny farge og det blei KNALLFLOTT. Og så har vi fått planert tunet og sådd resten av plenen. Så no begynner det absolutt å bli slik som vi hadde tenkt oss det. Godt er det, for no gleder eg meg egentlig bare til å sitte på terrassen og nyte hus og hage.
Håper på å få realisert grillfesten i år. I fjor regna den vekk!

So far, so good.
CU